Overgangsalder

Risiko og nytte

Overgangsalder er en fysiologisk prosess som ender med opphør av menstruasjonen, menopause. Overgangsalder forbindes med klassiske symptomer, og intensiteten av disse varierer fra kvinne til kvinne. Kvinner i denne fasen kan ha økt risiko for osteoporose, kardiovaskulær sykdom, tromboser, diabetes, Alzheimer`s sykdom og brystkreft.6

Menopausal hormonterapi (MHT) er den foretrukne behandling for overgangsplager. Nytte-risiko med MHT må vurderes nøye og individuelt for hver enkelt kvinne før behandling initieres.6

Menopause intreffer vanligvis hos kvinner rundt 45-55-årsalder og er assosiert med en reduksjon i østrogennivåer, en økning i nivået av follikkelstimulerende hormon (FSH) og en utarming av de ovariale follikler.1,2 Hos noen kvinner kan overgangsalderen starte ved 40 års alder eller tidligere og kan da være relatert til andre underliggende medisinske forhold.1,2 I klimakteriet, spesielt i perimenopausen og i postmenopausen, opplever mange kvinner moderate til alvorlige symptomer som hetetokter, nattesvette, og andre symptomer som søvnforstyrrelser og vektøkning.2

Mulige komplikasjoner av menopause
Overgangsalder skyldes hormonelle endringer, og det kan resultere i vanskeligheter med urinering, polyuri og vaginal tørrhet.3 Postmenopausale kvinner kan ha økt risiko for osteoporose, kardiovaskulær sykdom, trombose, bryst cancer, diabetes og Alzheimer’s sykdom.3 Sameksisterende risiko- faktorer som hypertensjon, glukoseintoleranse og dyslipedemi bør identifiseres og behandles.3 Kvinner bør rådgis om en sunn livsstil med sunne matvaner, røykeslutt, lite alkohol og tilstrekkelig mosjon.3

Tidlig diagnose og behandling av overgangsplager
Tidlig diagnose og behandling av symptomer, plager, er viktig og gir langsiktige fordeler.3,6 Menopausal hormonterapi (MHT) er meget effektiv for behandling av vasomotoriske symptomer og forebygger bentap og frakturer hos postmenopausale kvinner. I følge «European Menopause and Andropause society” (EMAS), bør behandling bestemmes ut fra langsiktige og kortsiktige konsekvenser, nytte- risiko.3,6

MHT for overgangsplager
I følge det nåværende “EMAS/International Menopause Society (IMS) guidelines”, bør MHT startes hos perimenopausale kvinner yngre enn 60 år eller mindre enn 10 år etter menopause.3,6 MHT i perimenopausen omfatter bare østrogen til kvinner som ikke har livmor, eller kombinasjon av østrogen og progestogen til kvinner med intakt uterus. Vasomotoriske symptomer som hetetokter, nattesvette, søvnproblemer, urogenitale symptomer, uro/angst og nedstemthet behandles med en kombinasjon av østrogen og progestogen. Nok progestogen må gis til kvinner som har intakt uterus for å beskytte endometriet. Dydrogesteron, et retroprogesteron, anbefales for behandling av vasomotoriske symptomer.5,4,6 Østrogenbehandling kan redusere risikoen for diabetes og benmineraltap.5 Kombinasjon av østrogen og progestogen bedrer stivhet i ledd og artritt.5

Nytte-risiko med MHT
MHT er den mest effektive behandling for vasomotoriske symptomer. Noen kvinner vil ikke bruke MHT og noen har kontraindikasjoner for bruk.6,7 Brystkreft risiko kan øke med MHT. Det er rapportert at MHT som inneholder østrogen og progestogenet dydrogesteron, har en signifikant lavere risiko for brystkreft sammenlignet med MHT som inneholder andre progestogener.8 Studier har også rapportert at bruk av MHT som inneholder østrogen og dydrogesteron ikke er assosiert med en økt risiko for trombotisk slag, hjerteinfarkt eller venøs tromboembolisme.9 Hos kvinner med andre tilleggs-risikofaktorer for trombose anbefales bruk av transdermal tilførsel av østrogen.7 For å redusere individuell risiko og optimalisere individuell nytte må behandlingstype, dosering og administrasjonsmåte adapteres individuelt ut fra symptomer og anamnese. Behandlingen bør følges opp årlig.3,6

Osteoporose

Økt bentap skjer ofte hos kvinner postmenopausalt og kan gi osteoporose. Skjelettet blir mer fragilt og blir mer utsatt for brudd.

I overgangsalder og den postmenopausale periode øker tapet av benmineralinnhold som kan gi osteoporose. Tidlig menopause kan relateres til en økt risiko for osteoporose.10 Menopausale kvinner har en økt insidens av osteoporose på grunn av en lavere «peak» benmasse, samtidig som de taper mer benmasse. Dette øker raten av frakturer. I litteraturen rapporteres det at kvinner har en 30 % risiko for en osteoporotisk fraktur i klimakteriet.11

Hva er osteoporose?
Verdens helseorganisasjon definerer osteoporose “ areal bone mineral density” (aBMD, g/cm2) mer enn 2.5 SD under gjennomsnittet for unge voksne.10 Osteoporose er en skjelettlidelse karakterisert av lav benmasse og en forringelse av benvevets mikroarkitektur. Dette resulterer i fragilt ben og øker fraktur-risikoen.11

Patogenese ved menopausal osteoporose
Østrogener fremmer bendannelse og reduserer nedbrytningen av benvevet, dette gjennom å øke osteoblast aktiviteten og redusere aktiviteten til osteoklastene. Reduksjon i østrogennivået i klimakteriet gjør at det blir større resorbsjon av benvev enn nydannelse. Det tapes både trabekulært- og kortikalt ben. Postmenopausale kvinner har et økt antall osteoklaster og dermed flere «reseorbsjonslakuner» i benvevet. Risikofaktorer for frakturer hos osteoporosepasienter er lav benmineraltetthet (BMD) og tap av «bindebjelker» i det trabekulære benvev.12 Osteporotiske brudd oppstår hyppigst i ryggsøyle, hofte, underarm og lårhals.13

Utredning av menopausal osteoporose
Siden postmenopausale kvinner er mer disponerte for osteoporose, er screening og forebygging viktige tiltak.11 Beintetthetsmåling måler tettheten av kalsium i skjelettet. Ulike røntgenteknikker brukes i målingen, den mest brukte metoden er såkalt DXA (dual-energy x-ray absorptiometry), med måling av beintetthet i hofte og korsrygg.13

Behandling av osteoporose
Farmakologisk behandling av menopausal osteporose kan være:14,15

Menopausal hormonterapi (MHT) har vist å ha en fordelaktig effekt på menopausal osteoporose siden østrogen forebygger brudd.15

Bifosfonater som alendronat, risedronat, ibandronat og zoledronat reduserer osteoklastisk benresorpsjon og øker BMD ved å redusere det remodellerende rom og redusere resorbsjonskaviteter.14

Selektive østrogen reseptor modulatorer(SERMs) som raloxifen er partielle østrogen agonister i benvev.14

Rekombinant human parathyroidhormon øker benmasse og kan brukes ved postmenopausal osteoporose.14

Kalsium og vitamin D- tilskudd anbefales for behandling av osteoporose og forebygging av frakturer hos postmenopausale kvinner.14

CVD/Blodtrykk

Overgangsalder kan være en risikofaktor for CVD fordi østrogennivået synker og det kan ha ugunstig effekt på kardiovaskulær funksjon. Menopause kan også føre til økt abdominal fedme, redusert glukose toleranse, dyslipedemi og forhøyet blodtrykk. Dette til sammen øker risiko for CVD. CVD hos postmenopausale kvinner kan gi høy morbiditet og mortalitet.16,17 Menopause skjer på grunn av lav østrogenproduksjon og dermed reduksjon av sirkulerende østrogennivåer.16 Dette vil ha en negativ effekt på endotelfunksjonen, vaskulær tonus og kardiovaskulær funksjon, og dermed øker insidensen av CVD.16,17 Menopause påvirker disse risikofaktorer for CVD negativt: Fettdistribusjon fra et gynoid til et androgent mønster, redusert glukosetoleranse, økt blodtrykk, ugunstige lipidnivåer, økt sympatisk tonus og endotel dysfunksjon.16 Prematur menopause kan øke risikoen for CVD.17

Hvilke fordeler har østrogen på det kardiovaskulære system?
Østrogen har kardioprotektiv effekt hos premenopausale kvinner.17 Østrogen bindes til østrogenreseptorer på endotelcellene og på de vaskulære glatte muskelceller og påvirker dermed den vaskulære funksjon.17 Østrogen øker også nivået av vasodilatorer som nitrogenoksyd og prostacyklin, og reduserer nivået av vasokonstriktorer som endothelin og angiotensin ll. De reduserer også inflammasjon og oksidativt stress og blodplate aktivering som et resultat av reduksjon i proatherogene cytokiner som tumornekrosefaktor-alfa (TNF-a) og økt produksjon av prostaglandin l2 (PGi2).17 Dette er årsaken til at reduksjon av østrogenivåene ved menopause øker den potensielle risikoen for CVD.17

Effekt av menopause på blodtrykk og CVD
Menopause kan øke risikoen for høyt blodtrykk, som igjen er en hoved risikofaktor for kardiovaskulær sykdom.16 Hos klimakteriske kvinner vil reduserte østrogennivåer føre til høyere insulinresistens, slik at man får et høyere nivå av sirkulerende insulin.16 Dette forårsaker natrium -og væskeretensjon som igjen fører til høyt blodtrykk og kongestiv hjertesykdom.16 Høyt blodtrykk og diabetes er uavhengige risiko faktorer for CVD, som kan økes i overgangsalderen.16 Reduksjon i østrogennivåer ved menopause forårsaker endringer i blodårer, som arteriell stivhet og vasokonstriktiv respons, som gir høyt blodtrykk.19

Forebygging av CVD risiko ved menopause
Menopausal hormonterapi (MHT) kan redusere risikoen for CVD.18 Siden mangel på østrogen resulterer i økt risiko for CVD, vil tillegg av exogene hormoner gi beskyttelse mot en økt risiko for CVD hos menopausale kvinner.18 En kombinasjon av et østrogen (e.g. 17β-oestradiol) og dydrogesteron har vist å gi en signifikant reduksjon i blodtrykk hos postmenopausale kvinner, som igjen reduserer risikoen for CVD.20 MHT som startes i de tidlige stadier av klimakteriet har en bedre beskyttende effekt på det kardiovaskulære system sammenlignet med HRT som startes på et senere tidspunkt.17 Blodtrykk kan kontrolleres med diuretika for å redusere risiko for CVD.17,19 Dyslipedemi kan behandles med statiner.17 MHT har også en positiv effekt på dyslipedemi.17

Trombose i overgangsalderen

Overgangsalder assosieres med økt hyperkoagubilitet, noe som øker risikoen for trombose.6 I tillegg kan menopausal hormonterapi (MHT) øke risiko for venøs tromboembolisme individuelt.6 MHT bestående av exogent østrogen med eller uten progestogen, har lenge vært antatt å ha liten effekt på risiko for venøs tromboembolisme.6 Men, det er kjent at det kan indusere endringer i hemostasen. Uansett, disse modifikasjoner i koagulasjon og fibrinolyse, avhenger av administrasjonsmåte og valg av progestogen.6

Menopause kan assosieres med økt koagulasjon, og dermed en økning i tromboserisiko.6 MHT brukes ofte til lindring av vasomotoriske symptomer i overgangsalderen som hetetokter og nattesvette.6,21

Hva er de hemostatiske endringer som skjer i klimakteriet?
I klimakteriet skjer det ulike endringer i blodkoagulasjonen, fibrinolysen, aktivering av blodplater og i det vaskulære endotelet. Blodplateaktiviteten øker og de antitrombotiske egenskapene til endotelet reduseres, noe som gir et mer hyperkoagualt miljø. Det blir en ubalanse mellom faktorer som fremmer koagulasjon og de faktorene som motvirker koagulasjon.21 Trombosetendens øker.21 Postmenopausal periode kan være assosiert med en markert økning i fibrinogen nivåer og faktor VII aktivitet, dermed øker risikoen for tromboser.22,23

Øker MHT risikoen for tromboembolisme?
MHT er den mest effektive behandling for østrogenmangelsymptomer. Behandlingen kan øke risiko for venøs tromboembolisme og lungeemboli.21,23 Østrogen påvirker migrasjon, adhesjon og aggregasjon av blodplater, dermed økes risikoen for tromboser.23 Den trombotiske effekt av MHT avhenger av administrasjonsmåte, dose, østrogenets kjemiske struktur og progesteronets egenskaper.22 Orale østrogener gir hemostatisk ubalanse i en mer koagulasjonsfremmet retning. Transdermale østrogener har liten effekt på hemostasen.22 Orale østrogener øker nivåene av koagulasjonsfaktorene VII, X, XII, XIII og protrombin fragment 1 + 2 (F1 + 2), som er en markør av trombindannelse.24 Nivået av D-dimer øker ved MHT, noe som indikerer økt fibrin og trombindannelse.24

Studier viser at bruk av MHT som inneholder østradiol og dydrogesteron ikke var assosiert med en økt risiko for trombotisk slag, hjerteinfarkt eller venøs tromboembolisme.25

Additive risikofaktorer for tromboembolisme ved menopause
Følgende faktorer kan gi økt risiko for venøs tromboembolisme i klimakteriet24:

  • Alder: Risikoen øker med alder. Sen menopause kan gi en økt risiko for trombose26
  • Fedme: Kroppsmasse index (BMI)>30kg/m2 øker risikoen for venøs tromboembolisme og overvektige kvinner som bruker MHT har en økt insidens av tromboemboliske komplikasjoner sammenlignet med normalvektige kvinner.24
  • Anamnese på venøs tromboembolisme
  • Trombofili: Mutasjon av faktor V Leiden
  • Hypertensjon gir endotelskade, som øker risikoen for trombose25
  • Diabetes fører til vaskulær skade, som øker risiko for trombose25
  • Røyking27
  • Inaktiv livsstil27

Behandling av trombose
Anbefalt strategi for å forebygge trombose hos klimakteriske kvinner26:

  • Livsstilsendringer som vektkontroll, regelmessig mosjon og røykestopp
  • Blodtrykkskontroll ev med medisiner
  • Regelmessig kontroll av diabetes
  • Statiner ved dyslipedemi
  • Antitrombotisk terapi med aspirin for å forebygge blodplateadhesjon27
  • Transdermal østrogen til de som har risiko for trombose27

Brystkreft

Økte nivåer av endogent østrogen postmenopausalt kan øke risikoen for brystkreft hos kvinner.28

Risikoen for brystkreft hos kvinner >50 år er et komplekst område og øker med økende nivåer av endogent østrogen.28 Tidlig menarke, sen menopause  og ingen fødsler kan være assosiert med en økt risiko for brystkreft.28

Faktorer som disponerer for økt brystkreftrisiko i menopause

Fedme og fysisk inaktivitet øker risikoen for brystkreft hos postmenopausale kvinner.29 Kvinner med kroppsmasse index (BMI) høyere enn 35 kg/m2 har en 58% økt risiko for invasiv brystkreft sammenlignet med kvinner med normal BMI, fordi nivåene av sirkulerende østradiol øker med økende BMI.30,6 Karakteristika av brystkreft som tumorstørrelse, involvering av lymfeknuter, regionalt og /eller spredning ved diagnose er forbundet med fedme.30

Ovariale steroidhormoner påvirker utviklingen og funksjonen til brystene i fertil alder. En økt eksponering for endogent østrogen som ved tidlig menarke og sen menopause øker risikoen for brystkreft.28 Endogene ovariehormoner har en høyere sammenheng med østrogenreseptorpositive sykdommer enn for østrogenreseptornegative sykdommer, og for lobulære heller enn duktale tumorer.28

Effekt av menopausal hormonterapi på brystkreft risiko

I følge “International Menopause (IMS)” anbefalinger fra 2016, er risiko for brystkreft ved menopausal hormonterapi (MHT) et komplekst tema. Den økte risiko for brystkreft er hovedsaklig forbundet med tillegg av et syntetisk progestogen til østrogenbehandling, og varigheten av bruk. Risikoen er sammenlignbart lavere med bruk av mikronisert progesteron eller dydrogesteron.6 Dette støttes av en stor europeisk observasjonsstudie som sier at mikronisert progesteron eller dydrogesteron brukt sammen med oralt eller transdermalt østrogen ser ut til å ha en lavere risiko for brystkreft sammenlignet med syntetiske progestogener.31 Lobulære cancere er ofte østrogen- og progestogenreseptorpositive i motsetning til duktale cancere.32 Derfor er MHT med både østrogen og kombinert østrogen-progestogen relatert med en høyere risiko for invasiv lobulær og tubulær cancer.32

Forebygging av brystkreft ved menopause

Modifiserbare risikofaktorer postmenopausalt kan kontrolleres, slik at brystkreftrisikoen reduseres. Brystkreft kan forebygges ved å unngå vektøkning, utøve regelmessig fysisk aktivitet og aktiv trening, og lite alkohol.33

Behandling av brystkreft

Behandling av brystkreft inkluderer kirurgi, stråling, systemisk behandling med kjemoterapi, endokrinterapi, biologisk behandling eller en kombinasjon av disse. Valg av behandling baseres på prognose og prediktive faktorer som; tumorhistologi, kliniske og patologiske karakteristika av primærtumor, involvering av lymfeknuter, hormonreseptorer i tumor, ev. metastaser, pasient anamnese.34 Målrettet endokrin behandling gjøres ved hormonreseptor positive svulster. De behandles med adjuvant endokrinbehandling med tamoxifen eller en aromatasehemmer.35,36 Postmenopausale kvinner behandles kun med aromatasehemmere, mens tamoxifen brukes både premenopausalt og postmenopausalt.35,36

Diabetes

Menopause forbindes med en økt risiko for diabetes på grunn av de hormonelle endringene som skjer.37, 39

Insidensen av diabetes øker i menopausen på grunn av hormonelle endringer, reduksjon av østrogen- og økning av androgennivåer.16 Østrogenets insulin-følsomme effekt tapes ved menopause, det resulterer i insulinresistens og svekket glukose toleranse.37, 39

Risiko for diabetes I overgangsalderen

Hormonelle endringer som skjer i overgangsalderen forbindes med en økt risiko for diabetes.37 Postmenopausale kvinner med et økt nivå av fritt testosteron og reduserte nivåer av østrogen har en økt risiko for svekket fastende glukose og type 2 diabetes.37 I overgangsalderen vil den ovariale østrogenproduksjon og nivået av SHBG reduseres, nivået av testosteron øker, og dette resulterer i en androgen dominans.39 Dette kan gi insulinresistens, svekket glukosetoleranse og diabetes.39 Lavere nivåer av SHBG har vært sterkt korrelert til å øke risikoen for diabetes og kan brukes klinisk som prediktor for type 2 diabetes hos postmenopausale kvinner.38 I tillegg har østrogen insulin-følsomme egenskaper og forbedrer insulin-signalisering og glukosetransport, så når østrogennivået synker øker risikoen for diabetes.39

Postmenopausen assosieres ofte med vektøkning og endring i kroppens fettfordeling, med en økning av abdominalt fett. Dette gir insulinresistens og svekket glukosemetabolisme, noe som medfører økt risiko for diabetes.37

Omvendt, kvinner med diabetes kommer tidligere i overgangsalderen enn kvinner uten diabetes.37 Type 1 diabetes kjennetegnes ved forlenget hyperglykemi, som gir perifer hyperinsulinemi og insulinresistens. Hyperinsulinemi resulterer i hyperandrogenemi som forårsaker tidlig overgangsalder. Menopause assosieres med en mer aterogen lipidprofil, vektøkning, økt abdominalt fett, lavere benmineraltetthet, osteoporose økt risiko for hjertekarsykdom (CVD) og økt morbiditet og mortalitet. Type 1 diabetes har allerede en økt risiko for CVD, som blir forsterket ved tidlig menopause hos disse kvinner.40

Menopausal hormonbehandling (MHT) ved diabetes

Menopausal hormoterapi (MHT) er hovedsaklig østrogen, enten alene eller i kombinasjon med et progestogen.7 Postmenopausale kvinner som har diabetes vil ha en bedre glykemisk kontroll hvis de starter med MHT. Østrogen forbedrer den hepatiske insulinsensiviteten, og dermed oppnås en bedre glykemisk kontroll.37 Postmenopausale kvinner på MHT har lavere plasmaglukose og glykosylerte hemoglobin nivåer.37 Det er rapportert at hos postmenopausale kvinner som har brukt både høy og lavdose av 17-betaøstradiol og dydrogesteron, så har det vært en økning i insulinsekresjonen og en har fått en bedre glykemisk kontroll.42

Reduksjon av diabetes risiko i overgangsalder

Følgende tiltak anbefales for å redusere diabetesrisiko i perimenopausale og postmenopausale kvinner41:

Livsstilendringer: Fysisk aktivitet, trening og riktig kosthold reduserer diabetes risiko ved at det blir lettere å holde normalvekt.42

MHT: Eksogent østrogen som en del av MHT med eller uten progestogen reduserer plasmaglukose nivået hos postmenopausale kvinner.42 Østrogen reduserer også abdominalt fett og insulinresistens, og dermed risiko for diabetes.42

Farmakologiske intervensjoner som metformin har vist å redusere vekt og hepatisk gluconeogenese, og forbedre hepatisk insulin sensitivitet.42

Alzheimer

Alzheimer`s, en nevrodegenerativ sykdom, er den hyppigste årsak til demens, som er karakterisert av opphopning av amyloid ß(Aβ) og fosforylert tau. Ved menopause reduseres østrogen-nivået og dette øker risikoen for Alzheimer`s sykdom.44 

I perimenopausen reduseres antall follikler i ovariene kraftig, dette medfører en sterk reduksjon av sirkulerende kjønnshormoner.43 Disse hormonelle endringer i menopausen påvirker hjernen og endrer kognitive og patologiske prosesser, som kan føre til Alzheimer’s sykdom.44 Fedme og inflammasjon er uavhengige risikofaktorer for Alzheimer’s sykdom. Menopause gir ofte vektøkning, som igjen øker risikoen for Alzheimer’s sykdom.43,44 Ved Alzheimer’s sykdom ses variasjoner i spesifikke inflammasjonsfaktorer som tumor nekrose faktor-α (TNF-α) og interleukin-6 (IL-6).43,44 Østrogen forebygger utvikling av skadelige effekter av inflammasjon.43,44 Denne beskyttende effekten av østrogen tapes i klimakteriet og dermed økes risikoen for Alzheimer’s sykdom.44

Kjennetegn ved Alzheimer`s sykdom
Kognitiv svekkelse, hovedsaklig demens, kjennetegner Alzheimer’s sykdom, som påvirker sosiale og yrkesmessige funksjoner.45 De mikroskopiske egenskaper ved Alzheimer’s sykdom er neurofibrillære samenfiltreringer og hjerneplakk.45 Neurofibrillære samenfiltreringer er dannet av fosforylert tau, mens plakkene inneholder amyloid β (Aβ) peptid, avledet fra amyloid protein.45 Opphoping av Aβ ødelegger nevroner, gir degenerasjon av nervetråder og synaptisk dysfunksjon, dermed affiseres minne og læring.46

Østrogen`s positive effekt på Alzheimer`s sykdom
De tidlige endringene i Alzheimer’s sykdom som utvikling er metabolske endringer og oksidativt stress, reduseres av østrogen.47 Østrogen fremmer veksten og overlevelsen av kolinerge nevroner, reduserer amyloid deponering i hjernen, stimulerer sekretase-metabolismen av forløperen til amyloid og interagerer med apolipoprotein E, konsekvensen er forsinkelse eller forebygging av utvikling av Alzheimer’s disease.43

Østradiol reduserer dannelsen av Aβ og tau hyperfosforylering, og potensierer nevrogenese i gyrus i hippocampus.49 Østrogen forebygger nevron tap indusert av Aβ, som er en stor nevrodegenerativ aktør.46 Når østrogen gis til postmenopausale kvinner, forsinkes start av Alzheimer’s sykdom, og reduserer risko for sykdommen.46 Østrogen brukt for behandling av Alzheimer’s sykdom reduserer mortalitetsrisikoen.43 Østrogen har potente anti-inflammatoriske egenskaper; reduksjon av østrogen nivåer i klimakteriet øker risiko for inflammasjon fordi pro-inflammatoriske cytokiner øker og dermed øker risiko for Alzheimer’s sykdom.44

MHT og effekt på Alzheimer’s sykdom
Langtids menopausal hormonterapi (MHT) i mer enn 10 år reduserer insidensen av Alzheimer’s sykdom.45 Imidlertid er oppstart av MHT tidlig i den postmenopausale periode mer effektivt for beskyttelse mot Alzheimer’s sykdom.45 Østrogen-basert MHT startet i perimenopausen er fordelaktig for å redusere abdominalt fett, inflammasjon, kognitiv reduksjon og risiko for Alzheimer’s sykdom.44 Østrogen terapi foretrekkes for å redusere risiko for Alzheimer’s sykdom.49

Det er rapportert at progestogener som dydrogesteron ikke er assosiert med økt insidens av Alzheimer’s sykdom og kan derfor være terapeutisk fordelaktig for sykdommen.50,51

Referanser:

  1. Butler L, Santoro N. The reproductive endocrinology of the menopausal transition. Steroids. 2011 Jun;76(7):627-35.
  2. Santoro N, Randolph JF. Reproductive hormones and the menopause transition. Obstet Gynecol Clin North Am. 2011 Sep;38(3):455-66.
  3. Armeni E, Lambrinoudaki I, Ceausu I et al. Maintaining postreproductive health: a care pathway from the European Menopause and Andropause Society (EMAS). Maturitas. 2016 Jul;89:63-72.
  4. The NAMS 2017 Hormone Therapy Position Statement Advisory Panel. The 2017 hormone therapy position statement of The North American Menopause Society. Menopause (New York, NY). 2017 Jul;24(7):728-53.
  5. Stuenkel CA, Davis SR, Gompel A et al. Treatment of symptoms of the menopause: an Endocrine Society Clinical Practice Guideline. J Clin Endocrinol Metab. 2015 Nov;100:3975-4011.
  6. Baber RJ, Panay N, Fenton AT. 2016 IMS Recommendations on women’s midlife health and menopause hormone therapy. Climacteric.2016 Apr;19(2):109-50.
  7. Mintziori G, Lambrinoudaki I, Goulis DG, et al. EMAS position statement: Non-hormonal management of menopausal vasomotor symptoms. Maturitas. 2015 Jul;81(3):410-3.
  8. Fournier A, Berrino F, Clavel-Chapelon F. Unequal risks for breast cancer associated with different hormone replacement therapies: results from the E3N cohort study. Breast Cancer Res Treat 2008 Jan;107(1):103–11.
  9. Schneider C, Jick SS, Meier CR. Risk of cardiovascular outcomes in users of estradiol/dydrogesterone or other HRT preparations. Climacteric. 2009 Oct;12:445–53.
  10. Hernandez CJ, Beaupre GS, Carter DR. A theoretical analysis of the relative influences of peak BMD, age-related bone loss and menopause on the development of osteoporosis. Osteoporos Int. 2003 Oct;14:843-7.
  11. Kanis JA and WHO study group. Assessment of fracture risk and its application to screening for postmenopausal osteoporosis: synopsis of a WHO Report. Osteoporosis Int. 1994 Nov; 4:368-81
  12. Lerner UH. Bone remodeling in post-menopausal osteoporosis. J Dent Res. 2006 Jul;85:584
  13. Kanis JA, Burlet N, Cooper C et al. European guidance for the diagnosis and management of osteoporosis in postmenopausal women. Osteoporos Int. 2008 Jan;19:399-428.
  14. Cole Z, Dennison E, Cooper C. Update on the treatment of post-menopausal osteoporosis. Br Med Bull. 2008 May;86:129-43.
  15. Marcus R. Post-menopausal osteoporosis. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2002 Jun;16(3):309-27.
  16. Rosano GMC, Vitale C, Marazzi G, Volterrani M. Menopause and cardiovascular disease: the evidence. Climacteric. 2007Feb;10 Suppl 1:19-24.
  17. Newson L. Menopause and cardiovascular disease. Post Reprod Health. 2018 Jan;24(1):44-9.
  18. Atsma F, Bartelink MEL, Grobbee DE, Schouw YT. Postmenopausal status and early menopause as independent risk factors for cardiovascular disease: a meta-analysis. Menopause. 2006 Mar-Apr;13(2):265-79.
  19. Izumi Y, Matsumoto K, Ozawa Y et al. Effect of age at menopause on blood pressure in postmenopausal women. Am J Hypertens. 2007 Oct;20(10):1045-50.
  20. Kaya C, Dinçer Cengiz S, Cengiz B, Akgün G. The long-term effects of low-dose 17beta-estradiol and dydrogesterone hormone replacement therapy on 24-h ambulatory blood pressure in hypertensive postmenopausal women: a 1-year randomized, prospective study. Climacteric. 2006 Dec;9(6):437–45.
  21. Bucciarelli P, Mannucci PM. The hemostatic system through aging and menopause. Climacteric. 2009 Jan;12 supp 1:47-51.
  22. Canonico M. Hormone therapy and hemostasis among postmenopausal women: a review. Menopause. 2014 Jul 1;21(7):753-62.
  23. Petrovska S, Dejanova B, Manchevska S, Gligorova JP. Atherosclerosis risk factors in women during menopause. Journal of Morphological Sciences. 2018 Apr;1(1):57-61.
  24. Piróg MM, Milewicz T, Jach R, Undas A. Plasma fibrin clot properties in postmenopausal women: effects of hormone therapy. Menopause. 2016 May 1;23(5):511-7.
  25. Schneider C, Jick SS, Meier CR. Risk of cardiovascular outcomes in users of estradiol/dydrogesterone or other HRT preparations. Climacteric 2009;12:445–453.
  26. Canonico M, Plu-Bureau G, O’sullivan MJ, Stefanick ML, Cochrane B, Scarabin PY et al. Age at menopause, reproductive history and venous thromboembolism risk among postmenopausal women: the Women’s Health Initiative Hormone Therapy clinical trials. Menopause. 2014 Mar;21(3):214.
  27. Sullivan JM. Practical aspects of preventing and managing atherosclerotic disease in post-menopausal women. Eur Heart J. 1996;17{Supplement D):32-7.
  28. Neuhouser ML, Aragaki AK, Prentice RL et al. Overweight, obesity, and postmenopausal invasive breast cancer risk: a secondary analysis of the women’s health initiative randomized clinical trials. JAMA Oncol. 2015 Aug;1(5):611-21.
  29. Collaborative Group on Hormonal Factors in Breast Cancer. Menarche, menopause, and breast cancer risk: individual participant meta-analysis, including 118 964 women with breast cancer from 117 epidemiological studies. Lancet Oncol. 2012 Nov;13:1141-51
  30. Neilson HK, Farris MS, Stone CR, Vaska MM, Brenner DR, Friedenreich CM. Moderate-vigorous recreational physical activity & breast cancer risk, stratified by menopause status: a systematic review and meta-analysis. Menopause. 2017 Mar;24(3):322-44.
  31. Fournier A, Berrino F, Clavel-Chapelon F et al. Unequal risks for breast cancer associated with different hormone replacement therapies: results from the E3N cohort study. Breast Cancer Res Treat. 2008 Jan;107(1):103–11.
  32. Reeves GK, Beral V, Green J, Gathani T, Bull D. Hormonal therapy for menopause and breast-cancer risk by histological type: a cohort study and meta-analysis. Lancet Oncol. 2006 Nov;7:910-18.
  33. Tamimi RM, Spiegelman D, Smith-Warner SA. Population attributable risk of modifiable and nonmodifiable breast cancer risk factors in postmenopausal breast cancer. Am J Epidemiol. 2016 Dec;184(12):884-93.
  34. Gradishar WJ, Anderson BO, Balassanian R et al. Invasive breast cancer version 1.2016, NCCN clinical practice guidelines in oncology. Journal of the National Comprehensive Cancer Network. 2016 Mar;14(3):324-54.
  35. Ganz PA. Breast cancer, menopause, and long-term survivorship: critical issues for the 21st century. Am J Med. 2005 Dec;118(12B):136S–415.
  36. Burstein HJ, Temin S, Anderson H et al. Adjuvant endocrine therapy for women with hormone receptor–positive breast cancer: American Society of Clinical Oncology clinical practice guideline focused update. Journal of Clinical Oncology. 2014 Jul;32(21):2255.
  37. Emily DS, Cynthia AS, Ellen WS. Influence of menopause on diabetes and diabetes risk. Nat Rev Endocrinol. 2009 Oct;5:553-8.
  38. Ding EL, Song Y, Manson JE et al. Sex hormone–binding globulin and risk of type 2 diabetes in women and men. N Engl J Med. 2009 Sep;361:1152-63.
  39. Carrie AK, Sung KP, Catherine Kim. Diabetes and menopause. Curr Diab Rep. 2016 Apr;16:20. 
  40. Dorman JS, Steenkiste AR, Foley TP. Menopause in type 1 diabetic women. Is it premature? Diabetes. 2001 Aug; 50:1857-62.
  41. Godsland IF, Manassiev NA, Felton CV et al. Effects of low and high dose oestradiol and dydrogesterone therapy on insulin and lipoprotein metabolism in healthy postmenopausal women. Clinical Endocrinology 2004 May;60:541–49.
  42. Kim C. Does menopause increase diabetes risk? Strategies for diabetes prevention in midlife women. Women's Health. 2012 Mar;8(2):155-67.
  43. Tang MX, Jacobs D, Stern Y et al. Effect of oestrogen during menopause on risk and age at onset of Alzheimer’s disease. Lancet. 1996 Aug ;348:429-32.
  44. Christensen A, Pike CJ. Menopause, obesity and inflammation: interactive risk factors for Alzheimer’s disease. Front Aging Neurosci. 2015 Jul;7:130.
  45. Henderson VW. Alzheimer's disease: review of hormone therapy trials and implications for treatment and prevention after menopause. The Journal of steroid biochemistry and molecular biology. 2014 Jul;142:99-106. http://dx.doi.org/10.1016/j.jsbmb.2013.05.010
  46. Pike CJ, Carroll JC, Rosario ER, Barron AM. Protective actions of sex steroid hormones in Alzheimer’s disease. Front Neuroendocrinol. 2009 Jul;30:239-58.
  47. Henderson VW, Brinton RD. Menopause and mitochondria: windows into estrogen effects on Alzheimer’s disease risk and therapy. Prog Brain Res. 2010 Jan;182:77-96.
  48. Imtiaz B, Tuppurainen M, Rikkonen T et al. Post-menopausal hormone therapy and Alzheimer’s disease: a prospective cohort study. Neurology. 2017 Jul;88(11):1062-8.
  49. Jamshed N, Ozair F, Aggarwal P, Ekka M. Alzheimer disease in post-menopausal women: intervene in the critical window period. J Midlife Health. 2014 Jan;5(1):38.
  50. Kwok MK, Lin SL, Schooling CM. Re-thinking Alzheimer's disease therapeutic targets using gene-based tests. EBioMedicine. 2018 Nov;37:461-470.
  51. Vargas DM, Bastiani MA, Zimmer ER, Klamt F. Alzheimer’s disease master reg

Mer informasjon om

Symptomer på overgangsalder

Symptomer på overgangsalder

Menopause er karakterisert av multiple fysiologiske og psykososiale endringer.

Les mer

Risiko og nytte

Risiko og nytte menopause

MHT er den foretrukne behandling for overgangsplager.

Les mer

Behandling av plager i overgangsalder

Behandling av plager i overgangsalder

MHT er mest effektivt for behandling av overgangsplager.

Les mer