Diabetisk nevropati – en undervurdert utfordring i klinisk praksis^1,2

Diabetisk nevropati er en av de vanligste senkomplikasjonene ved diabetes mellitus³ og forekomsten øker med alderen. Prevalensen er fra 5 % tidlig i forløpet til nærmere 50 % etter minst 25 år med sykdommen.⁴ Tilstanden er noe hyppigere ved type 2 enn ved type 1-diabetes.⁴ Tilstanden skyldes kronisk hyperglykemi, som fører til metabolske og vaskulære forandringer i perifere nerver. Dette kan resultere i sensoriske, motoriske og autonome symptomer, som har stor innvirkning på pasientens livskvalitet og risiko for alvorlige komplikasjoner, inkludert diabetisk fotsår og amputasjoner.³

Hovedtyper av diabetisk nevropati

Diabetisk nevropati deles hovedsakelig inn i to typer: perifer nevropati og autonom nevropati.³

Perifer nevropati: Dette er den vanligste formen og påvirker som regel de lengste nervefibrene først. Nerveskaden rammer i første rekke følenervene (de sensoriske nervene) og medfører smertetilstander i tærne, etter hvert i foten og oppover leggen.

Autonom nevropati: Dette involverer det autonome nervesystemet og kan påvirke en rekke komplikasjoner som sirkulasjonsforstyrrelser, blodtrykksendringer, mageplager og hos menn erektil dysfunksjon (impotens). Denne typen nevropati kan være vanskeligere å oppdage, da symptomene ofte utvikler seg gradvis og kan forveksles med andre tilstander.

 

Symptomer

Det finnes ulike varianter av diabetisk nevropati, men ved den vanligste typen rammes de sensoriske nervene. I første omgang oppstår problemer med tærne, etter hvert kan nerveskaden bre seg oppover foten og leggen.³ De tidligste symptomene på smertefull diabetisk perifer nevropati skyldes påvirkning av de små nervefibrene og inkluderer:⁵

Smerter utløst av stimuli som normalt ikke gir smerter, er vanlig, likeledes kramper i føttene. Muskelsvinn og muskelsvakhet er sjeldnere. Hendene rammes som regel bare ved alvorlig og langt kommet sykdom.³

 

Diagnostikk

Diagnosen baseres på en kombinasjon av kliniske symptomer og nevrologisk undersøkelse. I de tidlige faser av sykdommen er den lett å overse fordi man ikke leter etter den. Derfor anbefales det en årlig kontroll for nevropati hos alle pasienter med diabetes type 2, samt hos pasienter med type 1-diabetes med høy HbA1c, langvarig diabetes eller andre senkomplikasjoner.⁶ Pasienter med type 1-diabetes kan ellers screenes hvert annet år.⁶

Monofilamenttest
Diagnostiske verktøy inkluderer:4	Tilleggsundersøkelser i allmennpraksis:4
Monofilamenttest (10 g) for å vurdere berøringsfølsomhet. Vibrasjonssans ved bruk av stemmegaffel (128 Hz). Smertesans med sikkerhetsnål Akillesrefleks	Laboratorieprøver (HbA1c, eGFR, etc.) Autonom nervefunksjon Ortostatisk hypotensjon

 

Behandling og forebygging

Forebygging og behandling av diabetisk nevropati fokuserer på optimal blodsukkerkontroll, symptomlindring og forebygging av seneffekter som fotsår og amputasjoner.

• Glykemisk kontroll: Studier viser at streng glukosekontroll kan redusere risikoen for nevropatiutvikling.⁷
• Smertebehandling: Medikamenter inkluderer TCA (amitriptylin), antiepileptika (pregabalin, gabapentin), antidepressiva (duloksetin, amitriptylin) og opioidanalgetika.⁴
• Livsstilstiltak: Regelmessig fysisk aktivitet, røykeslutt og begrenset inntak av alkohol er viktig for å redusere progresjonen av nevropati. Samt behandle eventuelt forhøyet blodtrykk og kolesterol.³
• Fotpleie og sårforebygging: Helsepersonell bør vektlegge regelmessig fotundersøkelse, pasientopplæring og bruk av beskyttende fottøy. Hovedproblemet med nevropati er at du ofte ikke merker følelsestapet. Den tapte følesansen øker risikoen for at du skader føttene.³

 

Oppfølging

Diabetisk nevropati er en alvorlig, men ofte underdiagnostisert komplikasjon av diabetes som kan føre til redusert livskvalitet.² Tidlig diagnostikk, god glykemisk kontroll og symptomlindrende behandling er avgjørende for å bremse sykdomsprogresjonen og forebygge alvorlige komplikasjoner.⁴

• Det anbefales å undersøke for nevropati en gang årlig hos pasienter med type 2-diabetes samt hos pasienter med type 1-diabetes med høy HbA1c, langvarig diabetes eller andre senkomplikasjoner⁶
• Pasienter med type 1-diabetes kan ellers screenes hvert annet år⁴