Det første steget mot aktinisk keratose er solskadet hud med muterte celler (UVR mutasjon og inaktivering av kritiske gener, p53).¹ UV-stråling fra solen kan skade basalcellene i huden. Cellene vil dele seg raskere i det skadete området, og hornlaget i overhuden rekker ikke å støte de bort på normalt vis. En eller flere lesjoner av aktinisk keratose er dannet.^2,3

Aktinisk keratose rammer normalt eldre, men også middelaldrende personer. Sykdommen kommer av den samlede soleksponeringen gjennom hele livet og oppstår på hudområder som er naturlig utsatt for sol: ansikt, ører, isse/skalpe og håndrygg. Personer med hudtype I og II har størst risiko for å bli rammet. Spontan tilheling av aktinisk keratose kan forekomme, men i de fleste tilfeller skjer en langsom progresjon over flere år. Det er ikke mulig å forutsi hvilken aktinisk keratose som kommer til å utvikle seg til plateepitelkreft, derfor bør aktinisk keratose behandles.^2,3

Den typiske hudforandringen ved aktinisk keratose er en brunrød, skjellete flekk med størrelse fra et par millimeter opp til et par centimeter. Et typisk kjennetegn er at flekken kjennes ru eller sandpapiraktig når man tar på den med fingeren. Av og til kan man pirke den bort, men som regel kommer den tilbake.^2,3

Sykdomskontinuum
Videre utvikling fører til ekspansjon av muterte celler som viser seg gjennom etablering av subkliniske og kliniske lesjoner av aktinisk keratose. Når multiple lesjoner vises på huden, kalles dette «field cancerization».⁴ Oppregulering av proliferasjon og nedregulering av apoptose skjer gjennom aktivering av forskjellige signalsystemer.⁵ Ytterligere utvikling gir en selektiv aktivering av proto onkogen og inaktivering av suppressor onkogen. Man har da en invasiv plateepitelkreft. Aktinisk keratose og plateepitelkreft betegnes derfor som to ytterpunkter av samme sykdom. Genetisk er aktinisk keratose og plateepitelkreft in situ like. Morfologisk er cellene identiske.^6,7,8

Kliniske tegn på at aktinisk keratose er under utvikling;²

• Flassing av hud
• Fortykning av huden
• Inflammasjon
• Sårdannelse og blødning
• Rask tilvekst
• Tilbakefall eller persistering av lesjonen

Hvorfor behandle?
En viktig grunn til å behandle aktinisk keratose er at enkelte lesjoner kan utvikle seg til plateepitelkreft. Plateepitelkreft vokser dypere i huden og kan med tiden metastasere og dermed spre seg i kroppen. Det er umulig på forhånd å vite hvilken aktiniske keratose som vil utvikle seg til plateepitelkreft.³

Aktinisk keratose, spesielt ved feltkanserisering⁴, kan oppleves som sjenerende og være sosialt hemmende. Behandling fjerner synlige lesjoner. Enkelte behandlinger kan også tilhele lesjoner som ikke er synlige for øyet, og kan minske sannsynligheten for at nye lesjoner dukker opp – som igjen innebærer mindre sannsynlighet for residiv.³

Valg av behandling avhenger av flere ulike faktorer: antall lesjoner, størrelse, tykkelse, lokalisering, antall lesjoner som kommer tilbake, pasientens alder og om pasienten tidligere har hatt ikke-melanom hudkreft (NMSC – Non Melanoma Skin Cancer) etc.⁹

Behandlingsalternativ^2,3,9

• Kryobehandling – den vanligste behandlingen når det kun er en lesjon aktinisk keratose. Det behandlede området kan bli hovent, få blemmer og bli ømt, samt at det kan fremstå som et lysere depigmentert område.
• Krem – hjemmebehandling av pasienten. Det finnes ulike typer kremer, som varierer i effektivitet og lengden på behandlingstiden. Kremene gir ulik lengde av tilheling etter avsluttet behandling. Ofte oppstår erytem og sårdannelse under behandlingen, men det forsvinner etter endt behandling.
• Fotodynamisk behandling. Lesjonen med aktinisk keratose påføres krem og belyses med rødt lys, og de solskadede cellene dør. Behandlingen kan være smertefull. Ofte oppstår erytem og sårdannelse under behandlingen, men forsvinner etter kort tid.
• Laser (karbondioksid, CO₂) - er en ressurskrevende, men effektiv behandling. Ved behandling av et større område, kan det gis lokalbedøvelse.
• Skraping (curettage) - brukes ved enkeltstående lesjoner.
• Livsstilsendringer. I tillegg til farmakologisk behandling eller operative inngrep, bør pasienter som er rammet av aktinisk keratose eller annen godartet – eller ondartet hudkreft, endre sine vaner. Det er viktig å minimere soleksponeringen, bruke solfaktor (SPF>20) regelmessig, unngå solarium, og bruke beskyttende klær når solen er sterk (f.eks. solhatt, caps, dekkende klær). Sist men ikke minst er det viktig at de som er rammet har helt klart for seg hva det innebærer å ha solskadet hud og hva det kan føre til.