Det første steget mot aktinisk keratose er solskadet hud med muterte celler (UVR mutasjon og inaktivering av kritiske gener, p53).¹ UV-stråling fra solen kan skade basalcellene i huden. Cellene vil dele seg raskere i det skadete området, og hornlaget i overhuden rekker ikke å støte de bort på normalt vis. En eller flere lesjoner av aktinisk keratose er dannet.^2,3

Aktinisk keratose rammer normalt eldre, men også middelaldrende personer. Sykdommen kommer av den samlede soleksponeringen gjennom hele livet og oppstår på hudområder som er naturlig utsatt for sol: ansikt, ører, isse/skalpe og håndrygg. Personer med hudtype I og II har størst risiko for å bli rammet. Spontan tilheling av aktinisk keratose kan forekomme, men i de fleste tilfeller skjer en langsom progresjon over flere år. Det er ikke mulig å forutsi hvilken aktinisk keratose som kommer til å utvikle seg til plateepitelkreft, derfor bør aktinisk keratose behandles.^2,3

Den typiske hudforandringen ved aktinisk keratose er en brunrød, skjellete flekk med størrelse fra et par millimeter opp til et par centimeter. Et typisk kjennetegn er at flekken kjennes ru eller sandpapiraktig når man tar på den med fingeren. Av og til kan man pirke den bort, men som regel kommer den tilbake.^2,3

Sykdomskontinuum
Videre utvikling fører til ekspansjon av muterte celler som viser seg gjennom etablering av subkliniske og kliniske lesjoner av aktinisk keratose. Når multiple lesjoner vises på huden, kalles dette «field cancerization».⁴ Oppregulering av proliferasjon og nedregulering av apoptose skjer gjennom aktivering av forskjellige signalsystemer.⁵ Ytterligere utvikling gir en selektiv aktivering av proto onkogen og inaktivering av suppressor onkogen. Man har da en invasiv plateepitelkreft. Aktinisk keratose og plateepitelkreft betegnes derfor som to ytterpunkter av samme sykdom. Genetisk er aktinisk keratose og plateepitelkreft in situ like. Morfologisk er cellene identiske.^6,7,8

Kliniske tegn på at aktinisk keratose er under utvikling;²

• Flassing av hud
• Fortykning av huden
• Inflammasjon
• Sårdannelse og blødning
• Rask tilvekst
• Tilbakefall eller persistering av lesjonen

Hvorfor behandle?
En viktig grunn til å behandle aktinisk keratose er at enkelte lesjoner kan utvikle seg til plateepitelkreft. Plateepitelkreft vokser dypere i huden og kan med tiden metastasere og dermed spre seg i kroppen. Det er umulig på forhånd å vite hvilken aktiniske keratose som vil utvikle seg til plateepitelkreft.³

Aktinisk keratose, spesielt ved feltkanserisering⁴, kan oppleves som sjenerende og være sosialt hemmende. Behandling fjerner synlige lesjoner. Enkelte behandlinger kan også tilhele lesjoner som ikke er synlige for øyet, og kan minske sannsynligheten for at nye lesjoner dukker opp – som igjen innebærer mindre sannsynlighet for residiv.³

Valg av behandling avhenger av flere ulike faktorer: antall lesjoner, størrelse, tykkelse, lokalisering, antall lesjoner som kommer tilbake, pasientens alder og om pasienten tidligere har hatt ikke-melanom hudkreft (NMSC – Non Melanoma Skin Cancer) etc.⁹

Behandlingsalternativ^2,3,9

• Kryobehandling – den vanligste behandlingen når det kun er en lesjon aktinisk keratose. Det behandlede området kan bli hovent, få blemmer og bli ømt, samt at det kan fremstå som et lysere depigmentert område.
• Krem – hjemmebehandling av pasienten. Det finnes ulike typer kremer, som varierer i effektivitet og lengden på behandlingstiden. Kremene gir ulik lengde av tilheling etter avsluttet behandling. Ofte oppstår erytem og sårdannelse under behandlingen, men det forsvinner etter endt behandling.
• Fotodynamisk behandling. Lesjonen med aktinisk keratose påføres krem og belyses med rødt lys, og de solskadede cellene dør. Behandlingen kan være smertefull. Ofte oppstår erytem og sårdannelse under behandlingen, men forsvinner etter kort tid.
• Laser (karbondioksid, CO₂) - er en ressurskrevende, men effektiv behandling. Ved behandling av et større område, kan det gis lokalbedøvelse.
• Skraping (curettage) - brukes ved enkeltstående lesjoner.
• Livsstilsendringer. I tillegg til farmakologisk behandling eller operative inngrep, bør pasienter som er rammet av aktinisk keratose eller annen godartet – eller ondartet hudkreft, endre sine vaner. Det er viktig å minimere soleksponeringen, bruke solfaktor (SPF>20) regelmessig, unngå solarium, og bruke beskyttende klær når solen er sterk (f.eks. solhatt, caps, dekkende klær). Sist men ikke minst er det viktig at de som er rammet har helt klart for seg hva det innebærer å ha solskadet hud og hva det kan føre til.

Basalcellekreft også kalt basaliom, er den vanligste formen for hudkreft i Norge. Det anslås at ca. 20 000 – 25 000 personer rammes av basaliom i Norge hvert år. ¹ Størsteparten av disse er over 40 år. Befolkningen blir eldre, så det er sannsynlig at prevalensen og insidensen for basalcellekreft vil øke i fremtiden.^2,3,4

Den absolutt største årsaken til basaliom er soleksponering. Basalcellekreft opptrer derav på områder som naturlig blir utsatt for sol, som ansikt, isse, bryst og håndrygg. Andre risikofaktorer for å utvikle basalcellekreft er immunsuppresjon, HPV-infeksjon og om en har vært utsatt for ioniserende stråling eller kreftfremkallense stoffer (karsinogeser). Basaliom gir liten risiko for metastaser, da den vokser langsomt og vokser lokalt i huden. Basalcellekreft kan likevel bli lokalt aggressiv, og det korrelerer med hvor på kroppen svulsten sitter, hvor lenge den har fått vokse, størrelse og om den har kommet tilbake etter tidligere behandling.^1,2,3,4

Basaliom er en relativt mild form for hudkreft, men krever alltid behandling.^2,3,4

Typer basalcellekreft

Nodulært basaliom (knuteformet basaliom)
Nodulært basaliom vokser i hudens lærhud (dermis), og opptrer som en hudfarget, perlemorskimrende, svak rødlig knute. Tumoren har ofte sårdannelse og kan blø, noe som ofte fører til skorpe og arr. Nodulært basaliom oppstår ofte i ansiktet, på isse, skalpe og håndrygg. Om basaliomet ikke blir behandlet, dannes en kant rundt knuten og det kan oppstå et sår sentralt. Ca. 70% av alle basalcellekarsinomer er nodulære.²

Overfladisk basaliom (superficiellt basaliom)
Overfladisk basaliom er en sent voksende form for basaliom som vokser i overhuden (epidermis). Den utgjør ca 15% av alle basalcellekarsinomer. Tumoren opptrer som en velavgrenset rødlig, flassende flekk til forskjell fra typisk nodulært basaliom. Basaliomet har ofte perlemorsskimmer og er delvis gjennomsiktig. Det er liten sannsynlighet for spredning til resten av kroppen. Om basaliomet ikke behandles, forsetter den å vokse og gir skader lokalt i hud og underliggende vev. Overfladisk basaliom oppstår ofte på truncus og ekstremiteter, men kan også forekomme i ansiktet.^2,5

Skleroserende basaliom (aggressivt basaliom)
Skleroserende basaliom er en mer uvanlig form for basalcellekreft. Svulsten vokser dypere i huden og er ofte en hard, arrliknende, perlemorskimrende forandring i huden uten veldefinerte kanter. Den kan være vanskelig å se uten hjelpemiddel. Oppstår ofte i ansiktet.^2,5

Antall tilfeller av plateepiltekreft i huden er økende, og er den nest vanligste formen for maligne hudkrefttyper i Norge etter basaliom. Barn og ungdom blir aldri rammet, og flere menn enn kvinner får kreftformen. Spesielle former for plateepitelkreft er livmorhalskreft og peniskreft. Disse krefttypen beskrives ikke her da de ikke er forårsaket av UV-stråling.^1,2,3

Plateepitelkreft forekommer i ulike stadier. I tidlig stadium av plateepitelkreft vokser svulsten på overflaten, men den har foreløpig ikke spredt seg til det nedre lag i huden. I en senere fase vokser plateepitelkreften ned i lærhuden. Plateepitelkreft kan også oppstå i kroniske sår, men forekommer oftest på hudområder som utsettes for mye sol.^1,2,3

Mer enn 60 % av alle tilfeller av plateepitelkreft utvikles fra aktinisk keratose.^4,5,6,7

Pasienter som har fått immunhemmende legemiddel over lang tid har økt risiko for å få plateepitelkreft inkludert pasienter som har gjennomført en organtransplantasjon og grupper av revmatikere. Det er ekstra viktig at disse pasientene beskytter seg mot solen, og får tilstrekkelig med informasjon om risikoen for hudkreft.^4,5,6,7

Plateepitelkreft vokser mer aggressivt enn basalcellekreft, spesielt på ører og lepper. Plateepitelkreft kan metastasere.^1,2,3

Det vanligste symptomet på plateepitelkreft er en flassende flekk eller en knute i huden. Den kan være hudfarget eller ha ulike rødlige nyanser. Området som er angrepet, kan være skjellete og/eller være sårlignende. Dersom det angrepne hudområdet har sår, er såret meget vanskelig å lege.^1,2,3

Plateepitelkreft bør behandles så raskt som mulig, for å minske risikoen for at svulsten vokser og ødelegger huden rundt, eller sprer seg.^2,3,9

Den absolutt vanligste formen for behandling er at tumoren skjæres bort med god margin med en skalpell. Hudbiten sendes inn til mikroskopisk analyse, for å forsikre at hele svulsten er borte. Ved plateepitelkreft på hode og hals kan det være vanskelig å skjære bort svulsten. Da kan det bli behov for omfattende rekonstruktiv plastikk kirurgi, ettersom det ikke er mulig å skjære bort hele tumoren med god nok margin.^2,3,9

Det er gode prognoser ved plateepitelkreft, metastasering skjer ofte etter lang tid, nesten alle helbredes ved tidlig behandling. Likevel er det en sjanse for at ny platepitelkreft kan dukke opp på et annet hudområde. For å minimere risikoen for tilbakefall av plateepitelkreft, bør pasienten unngå soleksponering.^2,3,9

Høyrisikofaktorer for infiltrerende plateepitelkreft

Klinisk informasjon^8,9

• Tilbakefall av tumor
• Lokalisering av tumor (øre, ansikt)
• Størrelse på tumor (diameter) > 2 cm (> = T2)
• Pasienter med immundefekt (uansett etiologi)
• Tumor innenfor tidligere strålebehandlet område
• Tumor i forbindelse med kronisk sår eller fistel
• Tumor i arr, først og fremst etter brannskade
• Tykkelse på tumor > 4 mm

Alle vorter skyldes infeksjon med HPV. I hud og slimhinner finnes over 230 genotyper. Noen bestemte undertyper av HPV-viruset har preferanse for anogenital hud, viruset setter seg lettere på huden mellom anus og kjønnsorganene.^1,2,3,4

Ved overført infeksjon med HPV, er typene 6 og 11 hyppigst. Smitte skjer hovedsaklig ved samleie, men kan også forekomme ved intim hudkontakt. Viruset blir liggende i huden, og mange kan ha infeksjon uten å ha synlige symptomer med utvekster. Inkubasjonstid er normalt 1-8 måneder, men noen vil aldri utvikle vorter.^1,2,3,4

Lokaliserering av genitiale vorter:^1,2,3,4

Hos kvinner

• i vulva
• perianalt
• på vaginalveggen
• på cervix

Hos menn

• perianalt
• på forhud
• penisskaft
• scrotum
• på penishodet (sjeldent)

Lesjoner kan være:^1,2,3,4

• opp til 5 mm i diameter
• enkeltstående
• multiple
• ofte blomkålformede eller spisse (akuminate)
• opphøyde, glatte, runde (papuløse)
• flate (makuløse)
• hudfarget
• hvite eller pigmenterte

Lesjonene kan gi kløe, sårhet og fissurer.

Diagnosen stilles klinisk. Innsending av prøver for påvisning av virus har ingen verdi.

Inkubasjonstid vanligst 1-6 måneder

Lavrisiko HPV-typer⁴

• assosiert med vorter, kjønnsvorter og lavgradige celleforandringer (HPV type 6 og 11 er ikke assosiert med celleforandringer) som går over av seg selv

Høyrisiko HPV-typer⁴

• kan forårsake kreft (HPV type 6 og 11 er ikke assosiert med kreft på livmorhalsen)

Behandling^1,2,3,4
Kondylomer går normalt over av seg selv, men kan ta fra måneder til år. Subkliniske infeksjoner er utbredt. Behandling fjerner synlige lesjoner, men hovedhensikten med behandling er å lindre pasientens plager, som kan være psysiske, kosmetiske eller psykoseksuelle.

Lokal immunstimulerende behandling

• krem for egenbehandling

Mekanisk fjerning

• liniment for egenbehandling
• frysing
• laser/elektrokauter

Vaksinering 9-valent HPV-vaksine vil beskytte mot HPV 6 og 11 som gir kjønnsvorter.

Forebygges med bruk av kondom, men kondom gir ikke fullstendig beskyttelse mot smitte, da HPV også forekommer på hudområder som ikke er beskyttet av kondomet.

Disponerende faktorer^1,2,3,4

• Flere seksualpartnere
• Ny seksualpartner
• Tidligere historikk med andre seksuelt overførbare infeksjoner
• Sår eller skader i hud eller slimhinne øker smitterisiko
• Svangerskap
• Immunsuppresjon
• Alder
• Kvinner under 24 år
• Menn i alderen 25-29 år
• Røyking (assosiert med økt forekomst, redusert eliminering av HPV-infeksjon og høyere residiv)
• Reseptivt samleie er forbundet med intra- og perianale vorter, men slike vorter kan foreligge også uten at det har vært analt samleie
• Smitte fra mor til barn under fødsel er ikke uvanlig, men barnet får vanligvis asymptomatisk infeksjon og kvitter seg raskt med viruset

Kondylomer er ikke definert som en allmennfarlig smittsom sykdom.

Pasientinformasjon om kjønnsvorter.
https://emetodebok.no/wp-content/uploads/2016/01/Pasientinformasjon-kjonnsvorter.pdf