Allergiske sykdommer
øker globalt, og har påvirkning på befolkningens
helse og pasientenes livskvalitet.^1,2

De siste tiårene har den globale forekomsten av allergiske sykdommer økt betraktelig. Epidemiologisk evidens tyder på at atopisk dermatitt, allergisk astma og allergisk rhinitt sannsynligvis ikke er uavhengige sykdommer, og at de tidsmessig er forbundet med hverandre og er årsaksmessig relatert.¹ Disse allergiske sykdommene forekommer i en tidsbasert rekkefølge: fra atopisk dermatitt og matallergi i spedbarnsalder til gradvis utvikling mot allergisk astma og allergisk rhinitt i barndommen. Slik komorbiditet omtales som den «atopiske marsjen».²

Atopisk dermatitt i barndommen (AD), eller atopisk eksem, har økt globalt det siste tiåret, spesielt i utviklingsland. Utbredelsen av AD hos barn i alderen 6–7 år er antatt å gå fra 0,9 % til 22,5 %.¹ AD kan ha en betydelig påvirkning på den sosiale og mentale helsen til pasientene og deres familier; AD-pasienter har for eksempel høyere depresjonsrate enn mennesker uten AD (20,1 % vs. 14,8 %).³

Allergisk rhinitt (AR) er en vanlig lidelse som påvirker omtrent 25 % av barn og 40 % av voksne globalt. Omtrent 80 % av AR-symptomene utvikles før fylte 20 år og topper seg i alderen 20–40 år før de gradvis avtar. Utbredelsen av AR har vært stigende på grunn av flere risikofaktorer, deriblant urbaniseringen, høye forurensningsnivåer og sesongmessige faktorer. Over 30 % av pasientene med AR lider av invalidiserende allergiske symptomer som kan føre til alvorlig uførhet og livstruende tilstander som anafylaksi.⁴

Anafylaksi er en akutt, potensielt livstruende overfølsomhetsreaksjon som kan ha forskjellige former med mange tegn og symptomer, alene eller i kombinasjon. Anafylaksi utvikler seg i løpet av minutter eller opp til noen få timer etter eksponering for substansen som forårsaker overfølsomhetsreaksjon. Det er den raskest økende alvorlige tilstanden; det synes å være en global økning i antall tilfeller av anafylaksi for det meste på grunn av matrelatert og legemiddelrelatert anafylaksi. De fleste tilfeller av anafylaksi er milde, men kan i verste tilfelle være dødelig. Anafylaktiske reaksjoner er hyppigst utløst av visse matvarer, legemidler, insektstikk, lateks og røntgenkontrastmidler. Allergener som forårsaker anafylaksi bør om mulig identifiseres og unngås. Personer med høy risiko for anafylaksi må kjenne til symptomer som kan føre til anafylaksi, og om behandlende førstehjelp og videre behandlingsforløp.⁵

Miljøforurensning og økte temperaturer har bidratt sterkt til klimaendringer, som har en betydelig påvirkning på menneskers helse. Disse miljøendringene kan forårsake en økning i pollenproduksjonen og endre de molekylære egenskapene til pollen som vil kunne øke deres allergifremkallende egenskaper. Slik vil global oppvarming, luftforurensning og klimaendringer kunne føre til økt forekomst av allergi og luftveislidelser, som rhinitt og astma.⁶

Mange tiltak som brukes til å forhindre og behandle allergiske sykdommer omfatter miljøforebygging, dietter, symptomatisk medisinsk behandling, allergenspesifikk immunterapi, samt målrettede behandlinger.²

Allergier påvirker millioner av mennesker over hele verden. Å identifisere riskofaktorene som er forbundet med den atopiske marsjen er viktig for tidlig påvisning av allergiske sykdommer.¹