Anafylaksi er en alvorlig allergisk reaksjon og kan være livstruende. Symptomene kan oppstå i løpet av sekunder eller minutter etter kontakt med det du er allergisk mot, en såkalt allergiutløser eller et allergen. Anafylaksi er et resultat av at kroppens immunsystem overreagerer på harmløse substanser som for eksempel visse typer matvarer. Kroppen reagerer og frisetter kjemiske stoffer for å beskytte seg selv. Denne reaksjonen kan gi livstruende symptomer.

Gjenkjennelse av symptomer
Vanligvis er en anafylaktisk reaksjon tydelig når alvorlig fysisk ubehag oppstår. Disse symptomene oppstår i løpet av minutter. Det er viktig at du behandler deg selv umiddelbart. Alvorlige allergiske reaksjoner kan ha følgende symptomer:

• Pustevansker/hvesende pust
• Hevelse i tungen
• Hevelse/tetthet i halsen
• Hevelse i ansikt/lepper/øyelokk
• Talevansker og/eller hes stemme
• Pipende pust eller vedvarende hoste
• Bevissthetstap og/eller kollaps
• Blek og slapp (små barn)

Dette er ikke en fullstendig liste over symptomer. Du skal alltid drøfte med legen din hva du må være observant på.

Hvordan behandle anafylaksi
Finn ut av hva som utløser allergien din og unngå dette. Det er svært viktig at du kjenner til tegn og symptomer på anafylaksi. Hvis det oppstår en anafylaktisk reaksjon er en intramuskulær injeksjon med adrenalin førstelinjebehandling for å lindre symptomene. Ring 113 og si «anafylaksi». Adrenalin skal gis med en gang symptomene oppstår, før de utvikler seg til anafylaksi. Adrenalin virker karsammentrekkende. Dette øker blodtrykket, sirkulasjonen opprettholdes og hevelsen reduseres. Videre fører adrenalin til muskelavslapning i luftveiene og lindrer pustevansker.

Allergisk rhinitt er en inflammasjon i neseslimhinnen, som oppstår når den blir eksponert for allergener.¹

Allergisk rhinitt påvirker pasientene
Allergisk rhinitt rammer ca. 30 % av verdens befolkning og prevalensen øker.²

Pasienter kan ha symptomer på allergisk rhinitt hele året.³ Symptomene kan påvirke daglige aktiviteter og kontrollen på andre atopiske sykdommer.⁴

Her er noen eksempler på hvordan pasienter blir påvirket av symptomer:

Søvn
52 % av pasienter med helårlig allergisk rhinitt føler seg ikke uthvilt etter én natt søvn (n=2305). Selv for pasienter med sesongrelatert allergisk rhinitt er andelen 35 % (n=1257).⁵

Produktivitet på jobb
Pasienter med alvorlig allergisk rhinitt rapporterte om 4 dagers fravær fra jobb per år, og en merkbar påvirkning på produktiviteten med 38 dager per år.⁶

Produktivitet på skole
Studenter med symptomer på allergisk rhinitt har 40 % større sannsynlighet for å gå ned én hel karakter ved eksamen sammenlignet med studenter uten symptomer på allergisk rhinitt. ⁷

Fritidsaktiviteter og sosialt liv
61 % av pasienter med helårlig allergisk rhinitt mener at symptomene påvirker gjennomføring av utendørsaktiviteter (n=2305). For pasienter med sesongrelatert allergisk rhinitt er andelen 52 % (n=1257).⁵

37 % av pasienter med helårlig allergisk rhinitt mener at symptomene påvirker deres ønske om å besøke venner (n=2305). For pasienter med sesongrelatert allergisk rhinitt er andelen 24 % (n=1257).⁵

Selvfølelse
53 % av pasienter med allergisk rhinitt føler seg moderat eller alvorlig trøtt eller utslitt, og 47 % føler seg moderat eller alvorlig irritabel eller frustrert.⁵

33 % føler seg moderat eller alvorlig flau over oppførselen sin.⁵

Astma
Allergisk rhinitt er en risikofaktor for utvikling av astma.⁸ 60 % av pasienter med astma har også allergisk rhinitt.⁸

Vanlige allergisymptomer
En person med allergisk rhinitt har ofte forkjølelseslignende symptomer som nysing, kløe i nese og øyne, rennende og tett nese, og rødhet i øynene.1 Disse symptomene kommer vanligvis kort tid etter eksponering overfor allergener.

Vanlige årsaker til allergisk rhinitt⁹

Husstøvmidd
Allergisk rhinitt er forårsaket av et protein i avføringen til husstøvmidden. Symptomene er verst når man våkner og kan vedvare hele året. Man kan oppleve en forverring om våren og høsten.

Dyreallergener
Symptomer kan oppstå som følge av kontakt med kjæledyr. Symptomene kan vedvare gjennom hele året eller bare i perioder, det avhenger av eksponering.

Pollenproduserende trær og planter
Symptomer oppstår fra tidlig på året til sen vår, dvs. helt til bjørkepollensesongen er over.

Gresspollen
Symptomer oppstår gjennom sommeren, typisk fra juni til august.

Allergener på arbeidsplassen
Symptomene blir gjerne bedre når personen er borte fra jobb i helger og ferier.

Diagnostisering av allergisk rhinitt¹⁰

1. Det første steget i å diagnostisere allergisk rhinitt er å få relevant informasjon fra pasienten. En detaljert sykehistorie er nødvendig, med tilhørende symptomer og andre atopiske sykdommer.
2. Undersøke nesen. Se etter:
   
3. Hva øker/reduserer symptomene. Det kan være verdt å vurdere årstid, innendørs/utendørs beliggenhet, f.eks. hjemme eller på jobben.
4. Nåværende behandling. Sjekk hvilke behandling(er) pasienten bruker og hvordan de tar behandlingen.

Diagnosen allergisk rhinitt er basert på samsvaret mellom pasientens sykehistorie, allergisymptomer og allergitester.¹ Allergisk rhinitt kan være vanskelig å diagnostisere - spesielt hvis symptomene er til stede hele året. En rekke andre tilstander kan ha lignende symptomer. Blant differensialdiagnosene er blant annet forkjølelse, ikke-allergisk rhinitt, nesepolypper, medikamentell rhinitt og hormonell rhinitt.¹

Allergisk rhinitt kan utløses av flere forskjellige allergener, og det er viktig å se sammenhengen mellom allergeneksponering og symptomer. Bortsett fra den kliniske undersøkelsen, er pasientens sykehistorie av stor betydning når det gjelder å stille riktig diagnose. Behandlingsvalg har tidligere vært basert på varigheten og alvorlighetsgraden av symptomene.¹ De siste årene har det blitt mer vanlig å bruke en enkel visuell analog skala (VAS) for å vurdere symptomkontroll ved allergisk rhinitt, og gi behandling deretter.² Det kan være smart å involvere pasientene i behandlingsvalget, ved f.eks. å ta hensyn til deres preferanser og forventninger,³ for å motivere dem til å ta kontroll over egen sykdom.

Sykehistorie
Sykehistorien er viktig for en korrekt diagnose av rhinitt og dens alvorlighetsgrad, samt riktig valg av behandling. Symptomer på allergisk rhinitt er ofte nysing, rennende nese, kløe og tett nese. Allergipasienter rapporterer ofte nesetetthet som det mest plagsomme nesesymptomet.⁴ En klinisk diagnose på allergisk rhinitt kan stilles dersom en pasient har to eller flere av de fire nesesymptomene, med eller uten øyesymptomer, i minst en time hver dag.¹

Symptomer som tyder på allergisk rhinitt

To eller flere av følgende symptomer i >1 time hver dag:¹

• Rennende nese
• Nysing (spesielt serienysing)
• Nesetetthet
• ± konjunktivitt (kløe, rødhet, væskende øyne)

“Ensidig neserenning med blod eller puss» kan indikere svulst, fremmedlegeme, nesepilling eller feil sprayteknikk ved bruk av nesespray.⁵ Hvis det kommer fra begge sider, kan det skyldes feil sprayteknikk, andre betennelsestilstander, blødningstendens, infeksjon eller nesepilling.⁵ Delvis eller fullstendig nesetetthet. Tetthet i begge nesebor skyldes mest sannsynlig rhinitt, men nesepolypper og skjev neseskillevegg kan også være årsaker. Ensidig nesetetthet skyldes mest sannsynlig skjev neseskillevegg, men vurder også fremmedlegeme, andre polyppvarianter og svulst.⁵ Alvorlig skorpedannelse, spesielt langt inn i nesen, er ikke et vanlig symptom ved rhinitt og krever nærmere undersøkelse. Diagnosen kan omfatte kronisk bihulebetennelse og andre betennelsestilstander (spesielt hvis skorpedannelse er forbundet med blødning) eller kokainmisbruk. Lokale kortikosteroider forårsaker sjelden skorpedannelse.⁵

Hoste, hvesing og kortpustethet kan forekomme med rhinitt alene siden bronkial hyperreaktivitet kan utløses av betennelse i øvre luftveier. Sykdom i øvre og nedre luftveier sees ofte samtidig; 80 % av astmatikere har også rhinitt.⁶ Det er derfor viktig å sjekke om pasienten også har rhinitt dersom pasienten har en dårlig kontrollert astma. Kontroll av det ene organet påvirker kontrollen av det andre.⁶

Andre symptomer som allergipasienter kan oppleve er:

• Snorking, søvnproblemer, snufsing og endret stemme
• Kryssallergi, pasienten får symptomer ved inntak av enkelte frukter, grønnsaker og nøtter
• Trøtthet og uopplagthet forekommer ofte

Dette bør være tilstrekkelig for å stille en klinisk diagnose ved allergisk rhinitt (eller ekskludere den). Neste steg er å klassifisere rhinitten (dvs. sesongrelatert eller helårlig allergisk rhinitt), vurdere alvorlighetsgraden (mild eller moderat/alvorlig) og definere symptomkontroll (dvs. godt kontrollert, delvis kontrollert eller ukontrollert).¹ Denne informasjonen finner du under 'Klassifisering av allergisk rhinitt'. 

Symptomer som IKKE assosieres med allergisk rhinitt:¹

• Ensidige symptomer (dvs. symptomer til stede i ett øye eller ett nesebor)
• Nesetetthet alene
• Farget, tykt slim
• Tykt slim som renner bakover og/eller ingen sekresjon fremover
• Smerter
• Tilbakevendende epistaksis (neseblødninger)
• Manglende luktesans

Diagnostiske tester
Hudprikktest brukes ofte for å påvise en IgE-mediert allergisk reaksjon i huden. Hvis den utføres riktig, gir den stor grad av sikkerhet på at man er sensibilisert mot et spesifikt allergen. En blodprøve, som måler konsentrasjon av IgE-mengden av spesifikke allergener, kan også brukes for å bekrefte sensibilisering.¹

Hudprikktest
En hudprikktest utføres for å avgjøre om rhinitten er allergisk eller ikke-allergisk, og har en høy negativ prediktiv verdi. Resultatene skal tolkes sammen med sykehistorien.⁵ Ulike allergener prikkes ned i huden med en lansett. Hvis pasienten får en allergisk reaksjon vil huden blir rød og hovne opp. Denne testen kan utføres i alle aldersgrupper.

• En prikktest utføres på underarmen.
• Man kan teste opptil 25 allergener samtidig.
• Et standardisert testpanel med allergener kan inkludere timotei (gressspollen), bjørk, husstøvmidd, muggsopp, hår fra hest, hund og katt.
• Huden merkes med en tusjpenn for å identifisere allergenene som testes.
• En dråpe med allergenekstrakt dryppes på huden.
• Deretter prikker man allergenene ned i huden med en lansett.
• Pasienten må ikke ta antihistaminer og visse andre legemidler før testen.
• To kontroller er alltid inkludert for å sikre at testen fungerer; den ene kontrollene vil gi en reaksjon hos alle pasienter (positiv kontroll), mens den andre ikke forårsaker en reaksjon (negativ kontroll).

Huden kan begynne å klø i løpet av få minutter og bli rød og hoven med en hvitaktig vable i midten. Vablen når sin maksimale størrelse innen ca. 15 minutter, og forsvinner igjen innen en time for de aller fleste.

En positiv hudprikktest tyder på at rhinitten skyldes allergi, men det er ikke sikkert; noen pasienter med en positiv hudprikktest får ingen symptomer ved eksponering for det aktuelle allergenet.¹ Ingen reaksjon på hudprikktesten (en negativ respons) indikerer at pasienten ikke er sensibilisert overfor det aktuelle allergenet, eller at det aktuelle allergenet ikke var inkludert i testpanelet. Negativ respons kan forekomme av andre grunner også, f.eks. hvis pasienten tar antihistaminer eller andre legemidler (f.eks. potente kortison lotion/kremer) som påvirker testresultatet. Derfor er det viktig at resultatene tolkes av helsepersonell med erfaring i allergitesting. I noen tilfeller kan det være nødvendig med en blodprøve for å måle spesifikt IgE for å tyde resultatene.

Allergenspesifikt IgE
Spesifikke IgE-antistoffer mot allergener kan påvises og bestemmes kvantitativt i serum. Det finnes over 600 ulike allergener for slik testing. In vitro testing kan utføres på pasienter med sensitiv hud, f.eks. atopisk dermatitt. Imidlertid er disse testene dyre sammenlignet med hudprikktester. Positivt funn viser at pasienten er sensibilisert mot aktuelt allergen. Dette er sterkt korrelert til klinisk allergi, men ikke absolutt. Et negativt funn utelukker ikke IgE-mediert allergi. Negativt resultat på et allergipanel utelukker ikke allergi mot enkeltallerger som inngår i panelet

Det valgte allergenpanelet skal være basert på pasientens kliniske sykehistorie, som ved hudprikktesting. Nøyaktigheten av immunanalyser varierer med hvilket system som brukes og allergenets kvalitet. Det er god prediktiv verdi (> 90 %) for gresspollen, trær, husstøvmidd og katt, mens det er mindre nøyaktig for insekt, ugress, latex, hund og mugg. Hvis resultatene er tvetydige, kan ytterligere testing gjøres, f.eks. hudprikktest og allergenprovokasjon.

Allergenprovokasjon
Nasal allergenprovokasjon kan være et alternativ i noen allergiundersøkelser. Det aktuelle allergenekstraktet pensles i neseslimhinnen i ett nesebor. Den potensielle reaksjonen blir observert. Denne typen test er ikke rutinemessig tilgjengelig utenfor spesialistsentre, og det er ingen standardisert metode per i dag.⁵

Rhinologisk diagnostikk
Inspeksjon av nesehulen kan være nyttig for å finne andre årsaker til nesesymptomer.⁵ Hvis det er behov for ytterligere undersøkelser, kan måling volumer in nesehullrommene og nesepassasje være nyttig.

Innholdet er kvalitetssikret av ØNH-spesialist Sverre Steinsvåg, professor, dr. med.

Allergisk rhinitt (AR) klassifiseres ut i fra to systemer, som IKKE må blandes; enten fra det tradisjonelle klassifiseringssystemet eller fra hvordan organisasjonen Allergic Rhinitis and its Impact on Asthma (ARIA) klassifiserer det.¹

Sesongrelatert eller helårlig allergisk rhinitt?
Det tradisjonelle klassifiseringssystemet kategoriserer sykdommen etter type allergen, enten til sesongrelatert allergisk rhinitt (pollenallergi) eller helårlig allergisk rhinitt (allergisymptomer året rundt).

Pollenallergi er forårsaket av ulike allergener (f.eks. gress og ulike trearter). Varigheten på sesongrelatert eksponering av allergenenr er avhengig av geografisk beliggenhet og klimaforhold. Etter en regnskur er det f.eks. mindre pollenallergener i luften og mange opplever da mildere/ingen symptomer.

Helårlig allergisk rhinitt er forårsaket av allergener som er til stedet hele året, f.eks. husstøvmidd, muggsopp, kjæledyr (bl.a. hund, katt, hest) eller visse yrkesallergener (dvs. arbeidsspesifikke). Det samme gjelder pollenallergener i områder der pollen er utbredt hele året.

Pasienter kan ha både sesongrelatert og helårlig allergisk rhinitt. Man kan også ha både allergisk rhinitt og ikke-allergisk rhinitt /vasomotorisk rhinitt (dvs. ikke IgE-mediert allergisk rhinitt).²

Periodisk eller vedvarende allergisk rhinitt?
ARIA klassifiserer allergisk rhinitt i henhold til varigheten på symptomene, som enten periodisk eller vedvarende.¹

• En pasient har periodisk allergisk rhinitt hvis symptomene vedvarer i <4 dager/uke ELLER mindre enn 4 uker.
• En pasient har vedvarende allergisk rhinitt hvis symptomene vedvarer > 4 dager/uke OG er til stede i > 4 uker.

Alvorlighetsgrad
Allergisk rhinitt kan klassifiseres som 'mild' eller 'moderat/alvorlig'. Dette avhenger av hvilken påvirkning symptomene har på pasientenes fritidsaktiviteter, skole og arbeid.¹ Man ser en tendens til at alvorlighetsgrad av allergisymptomer måles mer etter graden av kontroll på symptomene (se nedenfor).

Mild allergisk rhinitt
Allergisk rhinitt klassifiseres som mild hvis ALT av følgende gjelder:

• Normal søvn
• Ingen påvirkning på daglige aktiviteter, sport, fritid
• Ingen påvirkning på jobb/skole
• Symptomer er til stede, men er IKKE plagsomme

Moderat/alvorlig rhinitt
Allergisk rhinitt klassifiseres som moderat/alvorlig hvis ÉN eller flere av følgende punkter er til stede:

• Søvnforstyrrelser
• Påvirkning på daglige aktiviteter, sport, fritid
• Påvirkning på jobb/skole
• Plagsomme symptomer

De aller fleste allergipasienter som oppsøker lege har moderat/alvorlig allergisk rhinitt.³

Kontroll
Allergipasienter evaluerer gjerne graden av symptomkontroll ved ulike typer behandling, noe som har blitt et nytt mål i allergibehandlingen. Selv om begrepet symptomkontroll er kjent innenfor astma, har det nylig fått betydelig oppmerksomhet innen fagområdet allergisk rhinitt.⁴ Det finnes ulike spørreskjemaer for å definere graden av symptomkontroll, f.eks. ”AR Control Test and Control of AR and Asthma Test» (CARAT), men disse er ganske komplekse, tidkrevende å gjennomføre og ikke tilpasset bruk i praksis. MACVIA ARIA (Contre les Maladies Chronic pour un Vieillissement Actif Allergic Rhinitis and its Impact on Asthma) har anbefalt en enkel 10 cm visuell analog skala (VAS) som et godt og validert verktøy for å måle symptomkontroll ved allergisk rhinitt.⁴

VAS

Symptomkontroll defineres slik ved hjelp av en visuell analog skala (VAS):

• Godt kontrollert allergisk rhinitt = VAS-score <2 cm (grønn) - målet er å komme til «grønn sone» og holde seg der
• Delvis kontrollert allergisk rhinitt = VAS-score ≥2 til <5 cm (gul)
• Ikke kontrollert allergisk rhinitt = VAS-score ≥5 cm (rød)

Den siste utgivelsen fra MACVIA ARIA-guidelines (kalt «AR clinical decision support system» (CDSS))⁵ baserer seg også på VAS.

VAS: visuell analogskala; Anti H1: antihistamin; INCS: intranasalt kortikosteroid; MP-AzeFlu: Azelastin og flutikasonpropionat i en kombinasjonsnesespray; SIT: sublingual eller subkutan immunterapi

Behovet for å behandle hele symptomkomplekset
Flere behandlingsalternativer gir ikke tilstrekkelig symptomlindring hos mange pasienter. En undersøkelse blant 990 pasienter med allergisk rhinitt, rekruttert av 161 fastleger i Frankrike, viste at de aller fleste pasientene var symptomatiske da de oppsøkte lege:⁴

 

Dymista^® er den mest effektive lokalbehandlingen ved allergisk rhinitt, både sesongrelatert og helårlig allergisk rhinitt.⁵

Pasienter har fortsatt symptomer selv om de bruker flere ulike behandlingsalternativer. En undersøkelse med 1.000 allergisk rhinitt pasienter i Storbritannia viste at 70,5 % av pasientene med moderate/alvorlige symptomer hadde stått på minst to medikamenter for behandling av sin allergisk rhinitt.⁶

Allergisk rhinitt og komorbiditet⁷
63% av personer med allergisk rhinitt har komorbide sykdommer. Høyest forekomst er blant de over 65 år.

Andelen av allergisk rhinitt pasienter med den mest vanlige komorbide sykdomme:

• 37-42% pasientene mener at allergisk rhinitt forverrer den komorbide sykdommen som er listet opp over.
• 64-94% av pasientene har snakket med lege om sin komorbide sykdom.

Allergisk rhinitt og livskvalitet
Allergisk rhinitt påvirker mange aspekter i livet, bl.a. fritidsaktiviteter, søvn og jobb eller skole, som kan bidra til redusert livskvalitet (QoL).¹

I en prospektiv, tverrsnitts-, internasjonal undersøkelse av 1.482 pasienter med allergisk rhinitt, og samsvarende data fra 415 fastleger og spesialister, påvirket allergisk rhinitt i noen grad dagliglivet til ca. 80 % av pasientene. 13 % av pasientene opplevde moderat eller alvorlig påvirkning av daglige gjøremål.¹

71% av pasientene rapporterte om nåværende eller gjentakende symptomer fra nese og øyne, og en tredjedel av pasientene beskrev deres nåværende symptomer som moderate eller alvorlige.¹

Mer enn 50 % av pasientene rapporterte at allergisk rhinitt hadde hatt en viss påvirkning på søvnmønsteret den siste måneden. Tidligere har dette vist seg å resultere i utmattelse på dagtid og redusert kognitiv funksjon.¹

Søvn er betydelig mer påvirket hos pasienter med alvorlig allergisk rhinitt enn hos personer med milde symptomer.¹

Allergisk rhinitt hadde en betydelig større innvirkning på helserelatert livskvalitet hos pasienter med moderat/alvorlig eller vedvarende sykdom, sammenlignet med mild eller intermitterende sykdom.¹

Konsekvenser for helsevesenet
Pasienter med allergisk rhinitt besøker leger i gjennomsnitt tre ganger i året:⁷

• Helårlig allergiske rhinitt pasienter besøker legene sine 3,5 ganger per år, sammenlignet med 2,4 ganger per år for pasienter med sesongrelatert allergisk rhinitt.
• 48 % av diagnosene stilles av fastleger, og 32 % av ØNH-spesialister.
• Totalt 13,2 % av pasientene (n = 235) hadde vært hos lege fem eller flere ganger i inneværende kalenderår på grunn av allergisk rhinitt.³

 

Allergiske sykdommer
øker globalt, og har påvirkning på befolkningens
helse og pasientenes livskvalitet.^1,2

De siste tiårene har den globale forekomsten av allergiske sykdommer økt betraktelig. Epidemiologisk evidens tyder på at atopisk dermatitt, allergisk astma og allergisk rhinitt sannsynligvis ikke er uavhengige sykdommer, og at de tidsmessig er forbundet med hverandre og er årsaksmessig relatert.¹ Disse allergiske sykdommene forekommer i en tidsbasert rekkefølge: fra atopisk dermatitt og matallergi i spebarnsalder til gradvis utvikling mot allergisk astma og allergisk rhinitt i barndommen. Slik komorbiditet omtales som den «atopiske marsjen».²

Atopisk dermatitt i barndommen (AD), eller atopisk eksem, har økt globalt det siste tiåret, spesielt i utviklingsland. Utbredelsen av AD hos barn i alderen 6–7 år er antatt å gå fra 0,9 % til 22,5 %.¹ AD kan ha en betydelig påvirkning på den sosiale og mentale helsen til pasientene og deres familier; AD-pasienter har for eksempel høyere depresjonsratio enn mennesker uten AD (20,1 % vs. 14,8 %).³

Allergisk rhinitt (AR) er en vanlig lidelse som påvirker omtrent 25 % av barn og 40 % av voksne globalt. Omtrent 80 % av AR-symptomene utvikles før fylte 20 år og topper seg i alderen 20–40 år før de gradvis avtar. Utbredelsen av AR har vært stigende på grunn av flere risikofaktorer, deriblant urbaniseringen, høye forurensningsnivåer og sesongmessige faktorer. Over 30 % av pasientene med AR lider av invalidiserende allergiske symptomer som kan føre til alvorlig uførhet og livstruende tilstander som anafylaksi.⁴

Anafylaksi er en akutt, potensielt livstruende overfølsomhetsreaksjon som kan ha forskjellige former med mange tegn og symptomer, alene eller i kombinasjon. Anafylaksi utvikler seg i løpet av minutter eller opp til noen få timer etter eksponering for substansen som forårsaker overfølsomhetsreaksjon. Det er den raskest økende alvorlige tilstanden; det synes å være en global økning i antall tilfeller av anafylaksi for det meste på grunn av matrelatert og legemiddelrelatert anafylaksi. De fleste tilfeller av anafylaksi er milde, men kan i verste tilfelle være dødelig. Anafylaktiske reaksjoner er hyppigst utløst av visse matvarer, legemidler, insektstikk, lateks og røntgenkontrastmidler. Allergener som forårsaker anafylaksi bør om mulig identifiseres og unngås. Personer med høy risiko for anafylaksi må kjenne til symptomer som kan føre til anafylaksi, og om behandlende førstehjelp og videre behandlingsforløp.^5,6

Miljøforurensning og økte temperaturer har bidratt sterkt til klimaendringer, som har en betydelig påvirkning på menneskers helse. Disse miljøendringene kan forårsake en økning i pollenproduksjonen og endre de molekylære egenskapene til pollen som vil kunne øke deres allergifremkallende egenskaper. Slik vil global oppvarming, luftforurensning og klimaendringer kunne føre til økt forekomst av allergi og luftveislidelser, som rhinitt og astma.⁷

Mange tiltak som brukes til å forhindre og behandle allergiske sykdommer omfatter miljøforebygging, dietter, symptomatisk medisinsk behandling, allergenspesifikk immunterapi, samt målrettede behandlinger.²

Allergier påvirker millioner av mennesker over hele verden. Å identifisere riskofaktorene som er forbundet med den atopiske marsjen er viktig for tidlig påvisning av allergiske sykdommer.¹ “World Allergy Week” tar sikte på å skape oppmerksomhet rundt tidlig diagnose og riktig behandling av pasienter for å gi dem bedre livskvalitet. Temaet i år er "Environmental Changes and Allergic Diseases", som fokuserer på virkningene av klimaendringene og nye trusler.