Opioider utgjør en nødvendig del av smertebehandlingen hos et stort antall pasienter i Norge. Bruken gir dessverre svært ofte betydelig forstoppelse. Denne tilstanden, kjent som opioidindusert forstoppelse (OIC) påvirker pasientens fysiske velvære og livskvalitet. Hvis OIC ikke behandles på riktig måte, kan vedvarende symptomer føre til mer alvorlige gastrointestinale problemer.¹

Informer pasienten om forstoppelse ved oppstart

Forskning tyder på at mer enn 50 % av pasienter med kreft og mer enn 40 % av pasienter uten kreft som bruker opioider kan oppleve OIC. Symptomene vedvarer gjennom hele opioidbehandlingen.³ Det er derfor viktig å informere pasienter om risiko for OIC ved oppstart. Slik kan pasientene være bedre forberedt på å håndtere bivirkninger og følge behandlingsopplegget. Med kunnskap om risiko for OIC kan både pasienter og helsepersonell sette i gang tiltak tidlig.

Tiltak mot OIC bør ideelt sett starte ved oppstart av opioidbehandling. Helsepersonell anbefales å vurdere risikoen for forstoppelse og diskutere tiltak mot forstoppelse, slik som:²

1. Hydrering og kosthold: Risikoen for forstoppelse kan begrenses ved å oppfordre pasienten til å øke væskeinntaket samt å spise mer fiberrik mat.
2. Regelmessig trening: Fysisk aktivitet fører til økt tarmmotilitet og anbefales for å forhindre OIC.

Hva med avføringsmidler?

OIC kan skape flere alvorlige helseproblemer, som fekal impaksjon, tarmobstruksjon og til og med rektal prolaps.³

For å motvirke OIC anbefaler helsepersonell ofte en kombinasjon av et gastrointestinalstimulerende middel, og et avføringsmiddel.⁴

Gastrointestinalstimulerende midler øker muskelsammentrekningene i tarmen via enterisk refleks, noe som bidrar til å flytte avføringen gjennom mage-tarmkanalen. Avføringsmyknere fungerer som overflateaktive stoffer, smøremidler eller osmotiske midler, som gjør at avføringen lettere kan passere ved at væskeinnholdet i tarmen øker.

Effektiv behandling av forstoppelse bidrar til å opprettholde normal tarmfunksjon og forbedre de generelle behandlingsresultatene, da det reduserer risikoen for at opioidbehandlingen må justeres eller avsluttes på grunn av forstoppelsesrelaterte problemer. Dosereduksjon eller seponering av opioider på grunn av alvorlig forstoppelse kan resultere i utilstrekkelig smertelindring, noe som i stor grad kan påvirke pasientens funksjonsevne og livskvalitet.⁵

Begrensningene ved bruk av avføringsmidler i behandlingen av OIC

Den tradisjonelle behandlingen av OIC har i stor grad vært basert på bruk av avføringsmidler, som har som mål å lindre symptomene ved å mykgjøre avføringen eller øke tarmens motilitet. Avføringsmidler behandler imidlertid ikke den grunnleggende årsaken til OIC. Kliniske data angir at selv når avføringsmidler brukes samtidig med opioider, oppnår omtrent halvparten av pasientene ikke tilfredsstillende bedring av forstoppelsessymptomer. Avføringsmidlers manglende effekt skyldes manglende evne til å motvirke opioidenes spesifikke effekt på mage-tarmkanalen.⁴ Opioider reduserer peristaltikk, som er essensielt for normal tarmfunksjon.² Avføringsmidler påvirker ikke disse opioidinduserte endringene i tarmmotiliteten.

Oppsummert:

Selv om opioider fortsatt er nødvendige i behandlingen av akutte og kroniske smerter hos noen pasienter, så vil bivirkningene, og da spesielt OIC, kreve god oppfølging. Avføringsmidler brukes i den symptomatiske behandlingen av OIC, men hos mange pasienter vil det være behov for en mer målrettet tilnærming som adresserer tilstandens underliggende patofysiologi.

NO-NON-2024-00066|11-2024