Opioidindusert forstoppelse (OIC) er en vanlig og problematisk bivirkning av opioider. Til forskjell fra vanlig forstoppelse er OIC en iatrogen tilstand som oppstår på grunn av opioiders påvirkning av μ-opioidreseptorene i det enteriske systemet, som regulerer tarmmotilitet og sekresjon.¹ Denne spesifikke mekanismen forklarer hvorfor tradisjonell behandling mot forstoppelse ofte ikke har effekt ved OIC.

OIC er mer enn bare forstoppelse

Opioider gir smertestillende effekt hovedsakelig ved å binde seg til μ-opioidreseptorer i sentralnervesystemet.² Disse reseptorene finnes imidlertid også tett fordelt i det enteriske systemet i mage-tarmkanalen, hvor de regulerer flere funksjoner, som motilitet og væskesekresjon.¹ Når opioider binder seg til disse reseptorene, hemmer de peristaltikken betydelig og øker væskeabsorpsjonen, noe som resulterer i hard, tørr avføring og uregelmessige, smertefulle tarmbevegelser. Denne mekanismen forklarer hvorfor OIC ikke bare er vanlig (funksjonell) forstoppelse, men en spesifikk lidelse som krever målrettet behandling hos mange pasienter.

Begrensninger ved tradisjonelle behandlinger

Tradisjonelle metoder for å behandle forstoppelse, som avføringsmidler, kostholdsendringer og økt fysisk aktivitet, adresserer ikke den underliggende årsaken til OIC. Siden disse metodene ikke påvirker μ-opioidreseptorene i tarmen vil de ha en begrenset effekt, og gjør at mange pasienter sliter med vedvarende symptomer.

Kliniske studier viser at til tross for konvensjonell behandling, oppnår en betydelig andel av pasientene ikke tilfredsstillende lindring av OIC.³

Perifere opioidreseptorantagonisters rolle i OIC

Perifert virkende antagonister for μ-opioidreseptorer, PAMORAs, er en målrettet løsning for å håndtere OIC uten å påvirke opioidenes smertelindrende egenskaper.⁴ En perifer opioidreseptorantagonist fungerer ved å selektivt blokkere de perifere μ-opioidreseptorene. De blokkerer opioidenes virkning på μ-opioidreseptorene i tarmen uten å krysse blod-hjerne-barrieren, og påvirker dermed ikke de sentrale analgetiske effektene av opioider.⁴ Denne selektive virkningen bidrar til å gjenopprette tarmfunksjonen som er svekket av opioidbehandling, uten å redusere den smertelindrende effekten.

Klinisk dokumentasjon som støtter bruk av perifere opioidreseptorantagonister, PAMORAs

Omfattende kliniske studier har vist at perifere opioidantagonister er effektive i å lindre opioidindusert forstoppelse uten å svekke de analgetiske virkningene av opioider.⁴ Disse studiene har vist at perifere opioidantagonister tolereres godt av de fleste pasienter og kan betydelig forbedre tarmfunksjonen hos pasienter med OIC, med en stor andel pasienter som opplever lindring fra forstoppelsessymptomer. Viktigst er det at behandling med perifere opioidantagonister fører til forbedring uten at det oppstår signifikante symptomer på opioidabstinenser eller interferens med den analgetiske effekten av opioider.⁴

Det anbefales å informere pasienter om risikoen for å utvikle forstoppelse ved bruk av opioider allerede fra start av behandlingen. Økt bevissthet kan føre til tidligere intervensjon, noe som kan forbedre pasientenes resultater og livskvalitet betydelig.¹

Oppsummert:

Behandlingen av OIC med perifere opioidreseptorantagonister er en målrettet behandling som tar hensyn til patofysiologien ved denne tilstanden. Helsepersonell som er kjent med den spesifikke patofysiologien ved OIC og effekten av perifere opioidreseptorantagonister, kan forbedre behandlingen hos pasienter som får langtidsbehandling med opioider. Ved å legge til perifere opioidantagonister i behandlingen, er det mulig å håndtere forstoppelse når avføringsmidler ikke har tilfredsstillende effekt eller gir ubehag. Noe som forbedrer pasientens mulighet til å stå i opioidbehandlingen og kan bidra til bedre livskvalitet.

NO-NON-2024-00067|11-2024