Bestill her

Urinveisinfeksjon (UVI), en samlebetegnelse for infeksjoner i urinveiene skyldes som regel bakterier som har kommet inn i urinrøret.¹Pyelonefritt, nyrebekkenbetennelse oppstår når bakteriene kommer helt til nyrene og nyrebekkenet.¹ De ulike betegnelsene har forskjellige angrepsvinklinger med tanke på tiltak, med eller uten behandling.

Urinveisinfeksjon illustrert med nyre, blære og urinveier.

Bakteriene kommer vanligvis fra tarmen og inn via urinrøret.¹ Den vanligste bakterien er Escherichia coli, E-coli.¹ Andre bakterier kan også forårsake urinveisinfeksjon.¹ Det varierer hvor langt opp i urinveiene bakteriene går, avhengig av bakterienes egenskaper, forholdene i urinveiene og pasientens infeksjonsforsvar.

• Akutt cystitt er en infeksjon i nedre urinveier. Gode råd og eventuell behandling skiller seg fra hverandre på bakgrunn av kjønn, alder og graviditet.¹
• Asymptomatisk bakteriuri er urinveisinfeksjon uten symptomer og behandles ikke med antibiotika, såfremt en ikke er gravid.¹
• Pyelonefritt, nyrebekkenbetennelse, er mer alvorlig infeksjon i øvre del av urinlederen, i nyrebekkenet eller nyrene.¹
• Residiverende urinveisinfeksjon defineres med tre eller flere cystitter i løpet av et år.¹

Tilstander som hindrer urinpassasje og ufullstendig blæretømming kan føre til urinveisinfeksjoner.² Forstørret prostata kan bidra til urinveisinfeksjon.² Skader i sliminnen kan føre til nedsatt immunforsvar.² Nyrestein kan være et avløpshinder og kan forårsake en UVI.² Misdannelser eller svulst i urinlederne kan også bidra til urinveisinfeksjon.² Diabetikere kan også oftere få UVI, da det kan være høyt sukkerinnhold i urinen.² Gravide får oftere UVI, på grunn av trykk på urinblæren.²

Differensialdiagnoser eller tilstander som en bør være oppmerksom på ved akutt cystitt:¹

• Klamydiauretritt
• Genital herpes
• Overaktiv blære
• Asymptomatisk bakteriuri
• Steinsykdommer i urinveiene
• Pyelonefritt
• Prostatitt
• Inkontinens

Differensialdiagnoser ved nyrebekkenbetennelse kan være kolecystitt, cystitt, steinsykdom i urinveiene, appendisitt, salpingitt, ekstrauterin graviditet, divertikulitt og andre infeksjoner. Hos barn med dårlig allmenntilstand: sepsis, pneumoni og meningitt.¹

ALTERNATIVE BEHANDLINGER AV UVI

Gode råd for egenbehandling

 

Ved akutt cystitt blant kvinner og menn kan følgende egenbehandling anbefales:¹

• Rikelig væskeinntak
• Late vannet ved behov
• Tilstrebe full tømming av urinblæren ved vannlating

Smertelindring med paracet eller ibuprofen anbefales for voksne med akutt cystitt.¹

Pasienter med milde til moderate symptomer, og som aksepterer å avvente antibiotikabehandling kan få råd om egenbehandling.¹ Ved egenbehandling tilbys «vente å se resept».¹

Ved akutt cystitt hos ikke-gravide kvinner mellom 15 og 65 år anbefales antibiotikabehandling straks, dersom egenbehandling ikke er ønskelig.¹ Behandlingsvarigheten er da 3 døgn.¹

Ved akutt cystitt hos menn, gravide og kvinner over 65 år bør pasientene tilbys antibiotikabehandling.¹ Gravide kvinner bør behandles i 5 døgn.¹ Ikke gravide over 65 år og menn bør ha en behandlingsvarighet på 5 døgn.¹

Residiverende cystitt beskrives ofte som hyppig vannlating. Definisjonen for residiverende cystitt er tre eller flere cystitter i løpet av ett år.¹ Residiverende cystitt kan betraktes som hyppige enkeltstående cystitter.¹

Pasienter med pyelonefritt bør behandles med antibiotika.¹ Dette gjelder også for barn, gravide, menn og kvinner over 65 år, som har akutt cystitt.¹

Sykehjemspasienter med akutt cystitt og symptomer fra urinveiene kan tilbys antibiotikabehandling.¹

 

Illustrasjon av blæren og nedre urinveier.

Asymptomatisk bakteiruri¹ – ABU skal ikke behandles med antibiotika, dersom en ikke er gravid. Forekomsten av asymptomatisk bakteriuri er høy på sykehjem.¹ Blant sykehjemspasienter er forekomsten 15-50%.¹ Bakteriuri er forårsaket av vanlige uropatogene bakterier, oftest Escherichia coli. Alle pasienter med permanent urinveiskateter vil utvikle bakteriuri.¹ Screening for asymptomatisk bakteriuri er derfor forbeholdt enkelte risikogrupper hvor behandling er indisert.

NO-HIP-2025-00001 | 03.2025