Den mest effektive og lett tilgjengelige D-vitaminkilden vi har er solens UVB-stråler. Jo lenger vekk fra ekvator du bor, jo mindre UVB stråler når jordens overflate på høsten og vinteren. Uten UVB stråling dannes det ikke vitamin D₃ (kolekalsiferol) i huden.²

Bilde laget av Viatris

UVB-stråler fra solen 

Solen må stå høyt for at huden kan produsere D₃. Den må stå minst 30 grader på himmelen for at UVB-strålingen når jordoverflaten. Det er mest UVB-stråler mellom kl. 10.00 og frem til kl. 15.00^.2

Solen i Norge høst og vinter
Fra september/oktober til og med mars/april står solen i Norge lavere enn 30 grader på himmelen. Huden kan derfor ikke produsere Vitamin D₃.⁵

Vitamin D og sol
Hvor lenge må du være i solen for å øke D-vitaminlagrene?

Hudens D-vitaminproduksjon regulerer seg selv. Forskere anbefaler ti til tjue minutter før vi tar på solkrem.⁶ D-vitaminlagrene lades opp når huden eksponeres for UV-stråler av typen UVB. Hvor mye D- vitamin som dannes i huden er avhengig av blant annet hudtype og hvilken breddegrad en befinner seg på.⁵

Står solen høyt på himmelen trenger solstrålene gjennom atmosfæren. Om vinteren må strålene passere et tykkere lag før de når frem til overflaten. I løpet av vinteren får vi ikke produsert D-vitamin ved hjelp av solen i Norge.⁵ Etter en solrik sommer vil kroppen ha opparbeidet et lager av D-vitamin i leveren. Det kan kroppen ha glede av i løpet av vinteren. I tillegg er det viktig å få vitamin D via kosten.

Solen er en fantastisk kilde til D-vitamin, likevel er det ikke sikkert en får nok sol året igjennom.

Mange kaller vitamin D for solskinnsvitaminet², men i realiteten er det ikke et vitamin. Vitamin D₂ produseres av planter og vitamin D₃ produseres fra kolesterol i kroppen, etter eksponering fra solen.² Vitamin D blir omdannet til et hormon som inngår i nært samarbeid med parathyreoideahormon.² Det er også kjent som provitamin D, som påvirker hormonbalansen, og mye i kroppen er avhengig av blant annet D-vitamin.² I tillegg har det vist seg at de fleste celler i kroppen har reseptorer for vitamin D (=VDR /Vitamin D Reseptorer).⁷  

Omdannelsen av vitamin D til den aktive forbindelsen kalsitriol starter i huden ved at solens UVB stråler omdanner ett av forstadiene av kolesterol til kolekalsiferol (vitamin D₃).^2,7 Siden omdannes kolekalsiferol i leveren til kalsidiol og deretter i nyrene til den biologisk aktive forbindelsen kalsitriol.^2,7  

Vitamin D nødvendig for opptaket av kalsium 
Motsatt er det når kalsiumnivået stiger ved D- vitamintilskudd. Stigende kalsium kan senke nivået av den biologiske aktive kalsitriol. Med andre ord er vitamin D nødvendig for opptaket av kalsium og viktig for ikke å utvikle benskjørhet eller rakitt som blant annet fører til deformert og svekket skjelettutvikling.^3.8 

D-vitamin, noen egenskaper 
Nyere forskning og kunnskap viser at D-vitamin også har andre viktige funksjoner enn opptak av kalsium. Det er blant annet påvist at vitamin D har innflytelse på hjernens funksjoner.⁷ D-vitaminet stimulerer også vekst av nerveceller og dannelse av nevrotransmittere.⁷ Dette kan forklare noe av sammenhengen mellom D-vitaminmangel og schizofreni^2,7 eller depresjon².

I flere studier er det vist at D-vitamin er en av regulatorene av en rekke gener.⁷ Det er gjort over 33.000 studier på D-vitaminer og mye tyder på at D-vitaminet trolig gir enda flere helsegevinster enn de vi kjenner til i dag. Samtidig er mye fremdeles usikkert i forhold til hvilke spesifikke helsegevinster det gir, og mer forskning på dette området er nødvendig.

D-vitaminmangel får stadig økende oppmerksomhet. 80% hadde utilstrekkelig mengde vitamin D i en studie som inkluderte 8.532 europeiske, postmenopausale kvinner. Gjennomsnittsalderen var 74,2 år og kvinnene hadde osteoporose eller osteopeni. Tilstrekkelig D-vitaminnivå ble definert med 80 nmol/l.¹¹ Med 50 nmol/l definert som tilstrekkelig, lå 32% av kinnene for lavt.¹¹ Når man så på kvinner under 65 år hadde disse enda høyere prevalens av D-vitaminmangel enn gruppen som helhet. Det er ingen klare internasjonale retningslinjer for hvilket nivå som er tilstrekkelig, men nyere studier viser at det bør ligge på over 80 nmol/l eller minimum mellom 50 og 80 nmol/l.¹¹

D-vitaminstatus er generelt tilstrekkelig hos den norske befolkningen og ser ut til å være bedre enn i populasjoner lengre syd i Europa. Det er imidlertid en relativt stor andel av befolkningen som har utilstrekkelige nivåer, og det er en nedgang i vitamin D-status på senvinteren, også i Sør-Norge.¹²

Eldre, spesielt sykehjemsbeboere, samt noen ikke-vestlige innvandrergrupper, har høy risiko for vitamin D-mangel. Det er behov for tiltak for å øke vitamin D-status, både i form av økt tilførsel av vitamin D i matvarer rettet mot befolkningen generelt, og vitamin D tilskudd til høyrisikogrupper.¹² D-vitaminnivåer hos den norske populasjonen må måles.¹²