D-vitamin

Hvem er utsatt for D-vitaminmangel1?

Enkelte har økt risiko for D-vitaminmangel. Screening anbefales kun hos pasienter som har risiko for D-vitaminmangel:1

D-vitamin

Pasienter som bruker antiepileptika, antivirale legemidler for HIV/AIDS, tuberkulosemiddel og KOLS-middel (theofyllin), orlistat, kolestyramin, amiodaron anbefales screening på grunn av risiko for D-vitaminmangel.1

Forebygg D-vitaminmangel - unngå konsekvensene

Ubehandlet D-vitaminmangel og utilstrekkelig mengde vitamin D kan føre til osteomalasi, muskelsvakhet og en økende tendens til å falle, som følge av at kroppen svaier mer, samt sekundær hyperparatyreoidisme, som kan føre til osteoporose.1,2

Vitamin D-mangel gir muskelsvekkelse og øker risiko for fall og osteoporotiske frakturer hos eldre.3

Epidemiologiske studier knytter mangel på vitamin D til blant annet autoimmune sykdommer, kardiovaskulær sykdom, depresjon, demens, infeksjonssykdommer og muskel og skjelettsykdommer.4

Hvor mye sol trenger vi for å lade opp D-vitaminlagrene?

Den mest effektive og lett tilgjengelige D-vitaminkilden vi har er solens UVB-stråler. Jo lenger vekk fra ekvator du bor, jo mindre UVB stråler når jordens overflate på høsten og vinteren. Uten UVB stråling dannes det ikke vitamin D3 (kolekalsiferol) i huden.2

olen må stå høyt for at huden kan produsere D3. Den må stå minst 30 grader på himmelen for at UVB-strålingen når jordoverflaten.

Bilde laget av Viatris

UVB-stråler fra solen 

Solen må stå høyt for at huden kan produsere D3. Den må stå minst 30 grader på himmelen for at UVB-strålingen når jordoverflaten. Det er mest UVB-stråler mellom kl. 10.00 og frem til kl. 15.00.2

Solen i Norge høst og vinter
Fra september/oktober til og med mars/april står solen i Norge lavere enn 30 grader på himmelen. Huden kan derfor ikke produsere Vitamin D3.5

Vitamin D og sol
Hvor lenge må du være i solen for å øke D-vitaminlagrene?

Hudens D-vitaminproduksjon regulerer seg selv. Forskere anbefaler ti til tjue minutter før vi tar på solkrem.6 D-vitaminlagrene lades opp når huden eksponeres for UV-stråler av typen UVB. Hvor mye D- vitamin som dannes i huden er avhengig av blant annet hudtype og hvilken breddegrad en befinner seg på.5

Står solen høyt på himmelen trenger solstrålene gjennom atmosfæren. Om vinteren må strålene passere et tykkere lag før de når frem til overflaten. I løpet av vinteren får vi ikke produsert D-vitamin ved hjelp av solen i Norge.5 Etter en solrik sommer vil kroppen ha opparbeidet et lager av D-vitamin i leveren. Det kan kroppen ha glede av i løpet av vinteren. I tillegg er det viktig å få vitamin D via kosten.

Solen er en fantastisk kilde til D-vitamin, likevel er det ikke sikkert en får nok sol året igjennom.

Visste du at Vitamin D egentlig er et hormon og ikke et vitamin?

Mange kaller vitamin D for solskinnsvitaminet2, men i realiteten er det ikke et vitamin. Vitamin D2 produseres av planter og vitamin D3 produseres fra kolesterol i kroppen, etter eksponering fra solen.2 Vitamin D blir omdannet til et hormon som inngår i nært samarbeid med parathyreoideahormon.2 Det er også kjent som provitamin D, som påvirker hormonbalansen, og mye i kroppen er avhengig av blant annet D-vitamin.2 I tillegg har det vist seg at de fleste celler i kroppen har reseptorer for vitamin D (=VDR /Vitamin D Reseptorer).7  

Omdannelsen av vitamin D til den aktive forbindelsen kalsitriol starter i huden ved at solens UVB stråler omdanner ett av forstadiene av kolesterol til kolekalsiferol (vitamin D3).2,7 Siden omdannes kolekalsiferol i leveren til kalsidiol og deretter i nyrene til den biologisk aktive forbindelsen kalsitriol.2,7  

Vitamin D nødvendig for opptaket av kalsium 
Motsatt er det når kalsiumnivået stiger ved D- vitamintilskudd. Stigende kalsium kan senke nivået av den biologiske aktive kalsitriol. Med andre ord er vitamin D nødvendig for opptaket av kalsium og viktig for ikke å utvikle benskjørhet eller rakitt som blant annet fører til deformert og svekket skjelettutvikling.3.8 

D-vitamin, noen egenskaper 
Nyere forskning og kunnskap viser at D-vitamin også har andre viktige funksjoner enn opptak av kalsium. Det er blant annet påvist at vitamin D har innflytelse på hjernens funksjoner.7 D-vitaminet stimulerer også vekst av nerveceller og dannelse av nevrotransmittere.7 Dette kan forklare noe av sammenhengen mellom D-vitaminmangel og schizofreni2,7 eller depresjon2.

I flere studier er det vist at D-vitamin er en av regulatorene av en rekke gener.7 Det er gjort over 33.000 studier på D-vitaminer og mye tyder på at D-vitaminet trolig gir enda flere helsegevinster enn de vi kjenner til i dag. Samtidig er mye fremdeles usikkert i forhold til hvilke spesifikke helsegevinster det gir, og mer forskning på dette området er nødvendig.


Ikke diagnostisert D-vitaminmangel

D-vitaminmangel får stadig økende oppmerksomhet. 80% hadde utilstrekkelig mengde vitamin D i en studie som inkluderte 8.532 europeiske, postmenopausale kvinner. Gjennomsnittsalderen var 74,2 år og kvinnene hadde osteoporose eller osteopeni. Tilstrekkelig D-vitaminnivå ble definert med 80 nmol/l.11 Med 50 nmol/l definert som tilstrekkelig, lå 32% av kinnene for lavt.11 Når man så på kvinner under 65 år hadde disse enda høyere prevalens av D-vitaminmangel enn gruppen som helhet. Det er ingen klare internasjonale retningslinjer for hvilket nivå som er tilstrekkelig, men nyere studier viser at det bør ligge på over 80 nmol/l eller minimum mellom 50 og 80 nmol/l.11

D-vitaminstatus er generelt tilstrekkelig hos den norske befolkningen og ser ut til å være bedre enn i populasjoner lengre syd i Europa. Det er imidlertid en relativt stor andel av befolkningen som har utilstrekkelige nivåer, og det er en nedgang i vitamin D-status på senvinteren, også i Sør-Norge.12

Eldre, spesielt sykehjemsbeboere, samt noen ikke-vestlige innvandrergrupper, har høy risiko for vitamin D-mangel. Det er behov for tiltak for å øke vitamin D-status, både i form av økt tilførsel av vitamin D i matvarer rettet mot befolkningen generelt, og vitamin D tilskudd til høyrisikogrupper.12 D-vitaminnivåer hos den norske populasjonen må måles.12

D-vitamin prevalens


Referanser:

  1. Nasjonal veileder i Endokrinologi, Elektrolytter og ernæring, Vitamin d-mangel, versjon 1.1. oppdatert 25.04.2022 (22.11)
  2. Holick M.F. Sunlight and vitamin D for bone health and prevention of autoimmune disease, cancers, and cardiovascular disease. Am J Clin Nutr 2004; 80(suppl): 1678S-88S
  3. Norsk legemiddelhåndbok, L23.1.1.2 Vitamin D og analoger, sist endret 03.10.2017 (22.11.2023)
  4. Brukerhåndbok i medisinsk Biokjemi OUS, Vitamin D (25-OH) total i serum, versjon 1.3, publisert 19.10.2023 (22.11.2023)
  5. Lamberg-Allardt C., Brustad M, Meyer H. and Steingrimsdottir, Vitamin D – a systematic literature review for the 5th edition of the Nordic Nutrition Recommendations. Food & Nutrition Research 2013: 57: 22671
  6. Hvor mye sol er sunt?, Forskning.no 05.05.2012 (22.11.2023)
  7. Holick M. Vitamin D Deficiency. N Engl J Med 2007; 357:266-81
  8. Store Medisinske Leksikon, vitaminer, 21.03.2022 (22.11.2023)
  9. Rebecca et al. Vitamin D deficiency and depression in adults: systematic review and meta-analysis. The British Journal of Psychiatry (2013) 202, 100–107
  10. Holmøy T. & Moen S.M. Assessing vitamin D in the central nervous system. Acta Neurol Scand. Suppl. 2010; (190): 88-92
  11. Bruyère O. et al. Prevalence of vitamin D inadequacy in European postmenopausal women. Current Medical Research and Opinion, 2007 Volume 23 - Issue 8; 1939-19
  12. Holvik K. et al. Vitamin D status in the Norwegian population. Solar Radiation and Human Health. The Norwegian Academy of Science and Letters, 2008

DES-2023-0016 | 12.2023

Oppretthold cellefunksjonen med essensielle næringsstoffer

S-totalhomocystein er beste måten å kontrollere folsyre- og B12 status.

Diagnostikk

Triobe

S-totalhomocystein er beste måten å kontrollere folsyre- og B12 status.

Om ViatrisConnect

ViatrisConnect er en informasjonsportal for helsepersonell. Her finner du helsefaglig informasjon innen en rekke forskjellige områder, som allergi, kvinnehelse, hudproblemer, gastro, vitaminer osv., i tillegg til foredrag, webinarer, studier og produktinformasjon.

Innholdet på ViatrisConnect er forbeholdt de som jobber innen helsesektoren. Jobber du ikke innen helsesektoren, kan du lese mer om Viatris, produkter og terapiområder på viatris.com/no

Arbeider du som helsepersonell?