Risikogrupper for D-vitaminmangel

D-vitaminmangel er vanlig i Europa, men enkelte grupper er definert å være mer utsatt enn andre.1,2 Overvektige og eldre kan slite mer med opptak av D-vitaminer, mens gamere og andre som sitter inne hele dagen, samt de som dekker til hele kroppen med klær, ikke får nok sollys.2

Soleksponering og D-vitamin

Mange er ikke nok ute i solen, noe som kan føre til for lite vitamin D.1,2 De fleste av oss arbeider størsteparten av tiden innendørs. Vår generasjon oppholder seg ikke så mye ute i solen som tidligere generasjoner. De fleste av oss er på jobb, på skole eller studier mellom kl. 10.00 og kl. 15.00. Det er på denne tiden at det meste av solens UVB- stråler når ned til oss.2

Solen i Norge høst og vinter

Solen i Norge står som regel lavere enn 30 grader på himmelen fra september til april. Huden kan derfor ikke produsere vitamin D3. Så bare det å bo i Norge fører til at vi alle er i risikosonen for D-vitaminmangel i mørketiden.

Hudfargen avgjør D-vitaminproduksjonen
Hudfarge og hudtype spiller en viktig rolle for opptak av D-vitamin.1,2 Personer med mørkere hud trenger mer sollys før D-vitaminene blir tatt opp i kroppen, da de har mer pigment i huden, et naturlig «solfilter».1,2

Enkelte har økt risiko for D-vitaminmangel. Screening anbefales kun hos pasienter som har risiko for D-vitaminmangel:3

Vitaminer

  • Pasienter som bruker antiepileptika, antivirale legemidler for HIV/AIDS, tuberkulosemiddel og KOLS-middel (theofyllin), orlistat, kolestyramin, amiodaron anbefales screening på grunn av risiko for D-vitaminmangel.3

Eldre mennesker

Mange eldre mennesker tilbringer mesteparten av tiden sin innendørs. Eldre over 70 år har en økt risiko for D-vitaminmangel.2

Alder påvirker produksjonen av vitamin D

Mange eldre mennesker tilbringer mindre tid utendørs. D-vitaminmangel er spesielt vanlig blant beboere i eldreomsorgen.4

Eldre påvirkes:

  • Når man blir eldre, produserer huden mindre D-vitaminer når man er i solen. I tillegg blir kroppen i mindre stand til å omsette (metabolisere) vitamin D.2
  • Eldre har en reduksjon i produksjonen av vitamin D3. Hos en 70 åring reduseres vitamin D3-syntesen i huden med ca. 75%, sammenliknet med en på 20 år.2
  • Mange eldre mennesker tilbringer mindre tid utendørs. D-vitaminmangel er spesielt vanlig blant beboere i eldreomsorgen.2
  • D-vitaminmangel øker muligheten for benskjørhet og eldre mennesker er spesielt utsatt.1

Eldre med lavt inntak av fet fisk og berikede matvarer, og de som får lite sollys kan ha behov for ekstra D-vitamin.Eldre over 75 år anbefales 20µg daglig og det bør tas hele året dersom de er lite ute i solen om sommeren.4

Dekker til hele kroppen

De som av kulturelle eller religiøse grunner dekker hele eller store deler av kroppen er utsatt for å utvikle D-vitaminmangel.

Klær som blokkerer for solen

Klær blokkerer det meste av UVB strålene. De som av kulturelle eller religiøse grunner dekker hele eller store deler av kroppen er utsatt for å utvikle D-vitaminmangel.

80-90% av vitamin D fås fra solens UVB-stråler.2 Uten soleksponering er et kosthold rikt på D-vitamin og eventuelt tilskudd av D-vitaminer viktig. Tilskudd bør tas hele året dersom man får minimalt med sollys om sommeren.4 Det anbefales screening av personer som går med heldekkende bekledning.3

Mørkhudede

Personer med mye melanin i huden, er godt beskyttet mot solens UVB-stråler. Mennesker med trenger dermed mer sol for å produsere samme mengde D3 sammenliknet med de med lysere hud.2

Mørk hud og D vitamin
Personer med mer melanin, blokkerer mer effektivt UVB-strålene fra solen. De trenger dermed mer sol for å produsere samme mengde D3somen med mindre melanin i huden.

Mange med mye melanin har økt risiko for å utvikle en D-vitaminmangel. Sammenliknet med en med svært lite melanin i huden, kan det ta opptil 6 ganger lengre tid å produsere samme mengde D-vitamin for en med høyt nivå av melanin.2

Overvektige

Overvektige sliter ofte med D-vitaminmangel, da de trenger dobbelt så mye D-vitamin som normalvektige.1,2

Overvektig binder vitamin D i fettvevet
D-vitamin er fettløselig og bindes opp i fettvevet.2 Derfor har de som er overvektige ofte en mangel på vitamin D.2,5 Overvektige trenger høyere doser av vitamin D for å øke antall nmol/l til tilstrekkelig.3

De som er sterkt overvektige, med en BMI på over 30, trenger derfor ofte 2 til 3 ganger så mye D-vitamin som en med en normal vekt.3 De som er overvektige bør derfor være ekstra påpasselige med å kontrollere D-vitaminnivået sitt.5

Veganere

De fleste matvarer som inneholder D-vitaminer kommer fra animalske produkter. Veganere som ikke får i seg tilstrekkelig D-vitamin fra solen kan risikere å få D-vitaminmangel.6

Veganere får ikke i seg D-vitamin gjennom maten

Veganere er i risikogruppen for D-vitaminmangel
Veganere uten tilstrekkelig sollys og som får begrenset D-vitamin gjennom maten, kan ha behov for D-vitamintilskudd.4,6 Det anbefales å ta tilskudd om en spiser lite fet fisk og berikede matvarer.6

Veganere kan ha utfordringer med å få i seg vitamin D gjennom maten. De fleste matvarer som inneholder D-vitaminer kommer fra animalske produkter. Derfor kan det for veganere være viktig å være ute i solen, spise mat som er tilsatt D-vitamin og vurdere å ta tilskudd av D-vitamin. Helsepersonell bør derfor snakke med pasienter om kosthold.6 Det kan være en fordel å kartlegge inntak av blant annet kalsium og D-vitamin med tanke på god beinhelse.7

Ekstra lys og sensitiv hud

En som har lys hud har mindre melanin enn mennesker med mørk hud. Melanin er hudens eget «solfilter». En med lys hud absorberer mer av UVB-strålene og vil derfor produsere mer D3 (kolekalsiferol) som er forstadiet til vitamin D.2

Høy solfaktor blokkerer produksjon av vitamin D
Mange med svært lys hud er mer forsiktig med å være ute i sollyset og smører seg ofte inn med en høy solfaktor før de går ut i solen. En god solkrem med solfaktor 15 eller høyere stopper over 98% av UVB strålene.2 Huden får derfor ikke produsert de livsviktige D-vitaminene.

Soling uten solkrem
For personer med lys hud holder det å sitte ute i solen uten solkrem en liten stund mellom kl. 10.00 og 15.00. Det er nok å la solen skinne på armer og ben i 5-10 minutter to til tre ganger i uken.2

Ikke bli solbrent
For å unngå skade på huden og økt risiko for malign melanom, bør ingen bli solbrent. Personer med veldig lys hud, som for eksempel de med rødt hår må være spesielt påpasselige.2

Tilskudd anbefales dersom man får for lite sollys.4 Tilskudd bør tas hele året ved minimal soleksponering om sommeren.4

Gamere og andre innesittere

Det å være lite ute i solen på dagtid er en risikofaktor i seg selv.2 De som sitter mye inne foran f.eks. dataskjermen, er således en gruppe med risiko for å utvikle D-vitaminmangel.

Gamere - unge som spiller mye dataspill
Unge som spiller mye dataspill og andre som er mye på nett, eller av andre grunner sitter mye inne på dagtid, er i risikosonen for å utvikle en D-vitaminmangel.

80-90% av vitamin D fås fra solens UVB-stråler.3 Uten soleksponering er kosthold rikt på D-vitamin og eventuelt tilskudd av D-vitamin viktig. Tilskudd bør tas hele året dersom man får minimalt med sollys om sommeren.4

Sykdom i mage tarm

Cøliaki, irritabel tarmsyndrom, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), og andre tilstander som påvirker opptaket i mage-tarmkanalen kan føre til D-vitaminmangel.1

D-vitaminmangel ved ulcerøs kolitt og Crohns - IBD
Prevalens av D-vitaminmangel ved IBD har vist alt fra 16%-95%. Det forekommer hyppigere ved Crohns sammenliknet med ulcerøs kolitt.7

Faktorer som spiller inn er:7

  • Malabsorpsjon
  • Eksponering for sollys
  • Utilstrekkelig fysisk aktivitet
  • Redusert vitaminopptak via kosten
  • Røyking

IBD øker ved høyere breddegrader.7 Sykdomsdiagnosen er hyppigere i vinterhalvåret.7 Lite eksponering av sollys har vist å være en risikofaktor ved utvikling av IBD. IBD pasienter har økt risiko for osteopeni og osteoporose grunnet bruk av steroider.7

Hvordan håndtere D-vitaminmangel hos pasienter med IBD i en klinisk hverdag?

Pasienter med IBD, Crohns’s og ulcerøs kolitt, har økt risiko for ekstraintestinale manifestasjoner, som osteopeni og osteoporose.8

Konsekvenser av D-vitaminmangel blant IBD pasienter er knyttet til sykdomsaktivitet, hyppigere tilbakefall, høyere postoperative residiv, lavere livskvalitet, generelt en unormal respons på biologisk behandling sammenliknet med de som har normale eller høye D-vitaminnivå.8

Forfatterne av studien anbefaler:8

  • behandlingsmål på 75-125 nmol/l
  • kontrollmåling etter 3-4 måneder
  • årlig måling, fortrinnsvis om vinteren og ved økt sykdomsaktivitet

En slik tilnærming kan bidra til et bedre sykdomsutfall for pasienten og ikke minst reduserte helseutgifter.8

Cøliaki
Nesten 60% av pasientene med cøliaki har D-vitaminmangel eller utilstrekkelig D-vitaminverdier i følge en studie.9

75% av voksne cøliakipasienter har lav bentetthet og 40% utviklet osteoporose i en annen publikasjon.10 Årsaken til at så mange nydiagnostiserte cøliakere har så store vitamin- eller mineralmangler er at skadene i tarmen reduserer evnen til å suge opp næringsstoffer fra kosten.10

Babyer og små barn

Morsmelk er viktig for babyen
«Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det».11

Morsmelk inneholder mange viktige næringsstoffer som er viktig for en sunn utvikling for et spedbarn. Vitamin D kan brukes under amming.13 Vitamin D3 går over i morsmelk13, men i liten grad.11,12 Derfor er det greit å amme selv om mor spiser 20 mikrogram (800 IE) D-vitamin hver dag.

Morsmelk inneholder ikke nok vitamin D
Dersom den nyfødte fullammes, er det en høy risiko for at barnet får for lite D-vitamin i en viktig fase av oppbygningen av bl. a. skjelett og tenner. Barn som får morsmelkerstatning, behøver ikke tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få slikt tilskudd.11

Barn som delammes, bør også få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får.11

D-vitamin bør gis fra barnet er ca en uke.11

Tran anbefales ikke det første leveåret.11
Spedbarn 0-6 måneder bør ikke få mer enn totalt 25 mikrogram D-vitamin per dag.11
Spedbarn 6-12 måneder bør ikke få mer enn totalt 35 mikrogram D-vitamin per dag.11

Eldre barn og ungdom

Eldre barn som ikke har fått mat som er beriket med vitamin D kan risikere å få D-vitaminmangel. Mange barn trenger tilskudd av D-vitamin i vinterhalvåret, og noen hele året, enten i form av mat som har tilskudd av D-vitamin, D-vitamin gjennom tran eller tilskudd.

I løpet av de første leveårene er mange foreldre ivrige med å gi barna D-vitamintilskudd, men kanskje er ikke oppfølgingen like god når barna blir eldre. Ser vi på resultatene fra ungdom i «Tromsøundersøkelsen», er det få som tar tran og hele 60% hadde D-vitaminmangel med serumnivåer under 50 nmol/l.4 Halvparten av jentene og 70 prosent av guttene hadde en D-vitaminmangel i en aldersgruppen 15-18 år.4 Én av seks ungdommer hadde serumnivåer under 25 nmol/l.4 De ble ikke målt i perioden mai til august på grunn av skoleferie. Mange tenker at det er så langt nord, 69°N i forhold til mange sørpå 60°N.

Mange unge oppholder seg mye inne. En del spiller dataspill, snur døgnet litt i helger og ferier, og en del jobber mye med skole eller har fritidsaktiviteter som arrangeres innendørs. Nyere publikasjoner viser at ungdom er en risikogruppe for vitamin D-mangel.4 Det kan være grunn god nok til å måle de som har symptomer på D-vitaminmangel.

Referanser:

  1. Holick MF. Vitamin D Deficiency. N Engl J Med 2007: 357: 266-81
  2. Holick M.F. Sunlight and vitamin D for bone health and prevention of autoimmune disease, cancers, and cardiovascular disease. Am J Clin Nutr 2004; 80(suppl): 1678S-88S
  3. Nasjonal veileder i Endokrinologi, Elektrolytter og ernæring, Vitamin d-mangel, versjon 1.10. oppdatert 28.09.2021 (14.03.2022)
  4. Vitamin D i Norge: Behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status? IS-2772. Utgitt av Nasjonalt råd for ernæring. November 2018
  5. Johnson L.K., Hofsø D., Aasheim E.T., Tanbo T. et al. Impact of gender on vitamin D deficiency in morbidly obese patients: a cross-sectional study. European. Journal of Clinical Nutrition 2012; 66: 83–90
  6. Fields H. et al. How to Monitor and Advise Vegans to Ensure Adequate Nutrient Intake. The Journal of the American Osteopathic Association, February 2016, Vol. 116, 96-99. doi:10.7556/jaoa.2016.022
  7. Frigstad S.O., Høivik M. et al. Vitamin D deficiency in inflammatory bowel disease: prevalence and predictors in a Norwegian outpatient population, Scandinavian Journal of Gastroenterology 2017: VOL. 52, NO. 1, 100–106
  8. Nielsen O.H. et al. Managing vitamin D deficiency in inflammatory bowel disease. Frontine Gastroenterolgy 2019; 10:394-400
  9. Tavakkoli A, DiGiacomo D et al. Vitamin D Status and Concomitant Autoimmunity in Celiac Disease. J Clin Gastroenterol.2013: 47(6); 515–519.
  10. Lucendo AJ, García-Manzanares A. Bone mineral density in adult coeliac disease: an updated review. Rev Esp Enferm Dig. 2013: 105 (3); 154-62.
  11. Helsedirektoratet, Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, 08.01.2021 (14.03.2022)
  12. Hollis BW, Wagner CL et al. Maternal versus infant vitamin D supplementation during lactation: A randomized controlled trial. Pediatrics 2015; 136: 625–34.
  13. Divisun SPC 50μg og 100μg (20.01.2022), avsnitt 4.6

Risikogrupper for D-vitaminmangel

Risikogrupper for D-vitaminmangel

D-vitaminmangel er vanlig i Europa, men enkelte grupper er definert å være mer utsatt enn andre.

Risikogrupper for B-vitaminmangel

Risikogrupper for B-vitaminmangel

B-vitaminmangel er relativt vanlig.