B-vitaminer funksjon

Alt i alt er det åtte typer B-vitaminer som er nødvendig for mange av kroppens grunnleggende funksjoner.¹ Blant annet samarbeider flere av dem for at hjernen og nervesystemet skal fungere optimalt. B12, B6 og folat (folsyre) er nødvendig for at kroppen skal danne metylgrupper og et daglig inntak anbefales.² Metylgruppene er nødvendig for syntesen av flere stoffer, blant annet signalstoffene noradrenalin, dopamin, serotonin acetylkolin.³ Metylgruppene er også nødvendig i syntesen av lecitin, cellemembranene og for syntesen av kreatin, som forsyner musklene med rask energi.³ Metylforbindelser frigjøres ved omsetning av den essensielle aminosyren metionin.³ Metionin omdannes til S-adenosylmethionin (SAM), som kan danne en metylforbindelse. Det som blir igjen, er homocystein, som til slutt tilbakedannes til metionin eller omdannes til cystein.³ Metionin kan senere inngå i syklusen og cystein inngår blant annet i syntesen av glutation (se figur). For at homocystein skal kunne tilbakedannes til metionin, trengs vitamin B12 og folsyre. For at homocysteinet skal kunne omdannes til cystein, trengs vitamin B6 (se figur). Fordelingen er ca. 50/50.5 Samhandlingen mellom de tre B-vitaminene er svært viktig. Hvis ikke omdanningen av homocystein fungerer, øker nivåene i kroppen og symptomer kan oppleves. Økt homocystein kan påvises med blodprøve.⁴

Risikogrupper for B-vitaminmangel

B-vitaminer er livsviktige og må tilføres via maten fordi de ikke produseres av kroppen. B-vitaminmangel er relativt vanlig. En del får ikke i seg tilstrekkelig med vitaminer gjennom maten og andre har vanskeligheter for å ta de opp via tarmen, uansett hvor variert kosten er.^1,2

Symptomer på B-vitaminmangel kan variere fra person til person, i likhet med hvilke symptomer som oppstår først. Det kan ta flere år før noen symptomer oppdages.¹

Mange av symptomene er generelle og kan skyldes andre årsaker. Selvdiagnostisering og selvmedisinering anbefales ikke. Derfor er det viktig å ta kontakt med legen ved disse symptomene.

Cellene i kroppens slimhinner byttes ofte ut. Det fører til at slimhinnene er ekstra følsomme for mangel på vitamin B₁₂ og folat. Lav blodprosent er et tegn på blodmangel, anemi. Det kan gi symptomer som blekhet, slapphet, tretthet, svimmelhet, nedsatt fysisk yteevne, hjertebank og tungpust ved anstrengelse.¹

Mage- og tarmsymptomer som kronisk diaré kan skyldes dårlig opptak fra tarmen, malabsorpsjon. Diaré kan være et symptom på B₁₂ og/eller folatmangel.^1,2

Tegn på nerveskader kan være symptomer som nummenhet, prikking i ben og armer.1 Andre symptomer kan være balanseproblemer og ustø gange.¹ Psykiske endringer kan oppstå, spesielt blant eldre og kan disponere for demens.¹ En britisk studie viser at B-vitaminer halverer nedbrytningsfrekvensen av hjernevolumet hos personer med hukommelsesproblemer, som er viktig for personer med mild kognitiv svikt.³ Halveringen av nedbrytningsfrekvensen ble sett hos eldre med et homocystein over 13µmol/l.³

Hvem er utsatt for D-vitaminmangel¹?

Enkelte har økt risiko for D-vitaminmangel. Screening anbefales kun hos pasienter som har risiko for D-vitaminmangel:¹

Pasienter som bruker antiepileptika, antivirale legemidler for HIV/AIDS, tuberkulosemiddel og KOLS-middel (theofyllin), orlistat, kolestyramin, amiodaron anbefales screening på grunn av risiko for D-vitaminmangel.¹

Forebygg D-vitaminmangel - unngå konsekvensene

Ubehandlet D-vitaminmangel og utilstrekkelig mengde vitamin D kan føre til osteomalasi, muskelsvakhet og en økende tendens til å falle, som følge av at kroppen svaier mer, samt sekundær hyperparatyreoidisme som kan føre til osteoporose.^1,2

Vitamin D-mangel gir muskelsvekkelse og øker risiko for fall og osteoporotiske frakturer hos eldre.³

Epidemiologiske studier knytter mangel på vitamin D til blant annet autoimmune sykdommer, kardiovaskulær sykdom, depresjon, demens, infeksjonssykdommer og muskel og skjelettsykdommer.⁴

D-vitaminmangel er vanlig i Europa, men enkelte grupper er definert å være mer utsatt enn andre.^1,2 Overvektige og eldre kan slite mer med opptak av D-vitaminer, mens gamere og andre som sitter inne hele dagen, samt de som dekker til hele kroppen med klær ikke får nok sollys.³

Soleksponering og D-vitamin

Mange er ikke nok ute i solen, noe som kan føre til for lite vitamin D.^1,2

De fleste av oss arbeider størsteparten av tiden innendørs. Vår generasjon oppholder seg ikke så mye ute i solen som tidligere generasjoner. De fleste av oss er på jobb, på skole eller studier mellom kl. 10.00 og kl. 15.00. Det er på denne tiden at det meste av solens UVB- stråler når ned til oss.²

Solen i Norge høst og vinter
Solens høyde på himmelen varierer med årstid og breddegrad. I Norge står solen som regel lavere enn 30 grader på himmelen fra september til april. Huden kan derfor ikke produsere vitamin D³ i denne perioden

Hudfargen avgjør D-vitaminproduksjonen
Hudfarge og hudtype spiller en viktig rolle for opptak av D-vitamin.^1,2 Personer med mørkere hud trenger mer sollys før D-vitaminene blir tatt opp i kroppen, da de har mer pigment i huden, et naturlig «solfilter».^1,2

Enkelte har økt risiko for D-vitaminmangel. Screening anbefales kun hos pasienter som har risiko for D-vitaminmangel:³

• Pasienter som bruker antiepileptika, antivirale legemidler for HIV/AIDS, tuberkulosemiddel og KOLS-middel (theofyllin), orlistat, kolestyramin, amiodaron anbefales screening på grunn av risiko for D-vitaminmangel.³